Finstad (H) om fergetakster og fylkesøkonomi: «Politisk svarteperspill hjelper ikke kystbefolkninga i Nordland»

Jonny Finstad, stortingsrepresentant Nordland Høyre, Transport- og kommunikasjonskomiteen

Jonny Finstad, stortingsrepresentant Nordland Høyre, Transport- og kommunikasjonskomiteen Foto:

Av

Dramatisk økning av fergetakstene i Nordland kommer på toppen av kuttene i ferge- og hurtigbåttilbudet og nedlegging av skoletilbud.

DEL

MeningerNår de rødgrønne som styrer Nordland har behov for å skylde på andre (Regjeringen) for egne kutt og prioriteringer, fremstår det som politisk feighet og ansvarsfraskrivelse. Politikk er alltid å prioritere.

Takstøkningen og kuttene har først og fremst rammet kystbefolkningen i fylkets distrikter og framstår ikke som en god oppskrift på bolyst, næringsutvikling og økt verdiskaping i Nordland. Fergene og båttilbudet er avgjørende for at mange i Nordland skal komme seg til og fra jobb, skole og fritidsaktiviteter. Nasjonalt jobber vi derfor med å gjøre autopassordningen gunstigere også for fylkesfergene.

Fra mitt ståsted i transportkomiteen på Stortinget har jeg fått utallige henvendelser fra folk på Nordlandskysten med bønn om at Storting/ Regjering må gripe inn ovenfor Nordland fylke. Men, våre hender er bundet, det politiske ansvaret på områdene er gjennom kommuneloven delegert til lokaldemokratiet i Nordland som styres av Ap, Sp, Sv og KrF.

Disse partiene påstår at staten (Regjeringen) har pålagt fylket å investere i lav- og utslippsfrie ferger som koster 200 millioner ekstra. Dette gjelder kun statens egne ferger. Det er fylket selv som har prioritert dette, og får tilskudd gjennom blant annet Enova. Denne ordningen jobbes det forøvrig med å forbedre.

De mange kuttene begrunnes med at fylkets økonomiplan viser at Nordland får 486 millioner mindre fra staten fremover. Tallet stemmer ikke med statens beregninger. Økonomiplanen avviker fra statlige føringer på flere punkter, blant annet anbefalt overskudd, skatteanslag, vekstanslag mv. Sammenligner man tallene fra tidligere økonomiplan og faktisk bevilgning i 2020 (ikke justert), får Nordland 435 millioner mer i år enn forutsatt i egen økonomiplan. Poenget er at Nordland fylkes økonomiplan bygger på egne forutsetninger og politiske prioriteringer.

I motsetning til hva som formidles kommer Nordland mye bedre ut i det nye inntektssystemet fra 2020, samt ved innføringa av de nye båt- og fergenøklene i 2018. Nordland har en finansiering på 119 prosent av landsgjennomsnittet, nettopp for blant annet å kompensere for store avstander og en kommunikasjonskrevende kyst.

Nylig fremlagte rapporter viser at Nordland driftes mye dyrere enn gjennomsnittet og har betydelig potensial for frigjøring av betydelige økonomiske midler innenfor blant annet administrasjon, politisk aktivitet og effektivisering som kan brukes på fylkets kjerneoppgaver, som samferdsel og skole.

De borgerlige i Nordland har innenfor samme økonomiske ramme i alternativt budsjett verken økt fergetakster, kuttet rutetilbud eller lagt ned skoler. En annen politisk prioritering der altså.

Kysten av Nordland har store naturverdier og et enormt potensial for verdiskaping, vekst og økt bosetting. For å utløse potensialet er investering i bedre samferdselstilbud avgjørende. Derfor har dagens regjering prioritert å øke samferdselsbudsjettet med hele 85 prosent. De rødgrønne i Nordland gjør det motsatte – og skylder på regjeringen.

Dette meningsløse politiske svarteperspillet om hvem som har skylda for samferdselskuttene i Nordland må stoppe. Det hjelper ikke kystbefolkningen. Vi bør heller brette opp ermene og løfte i flokk til beste for utviklingen i Nordland fylke. Det økonomisk handlingsrommet er tilstede. Det handler om politisk prioritering i Nordland.

Artikkeltags