Inge J. Winther om norsk klimapolitikk: «På den internasjonale scenen opptrer vi som verdens frelser, og strør om oss med penger»

Av
DEL

Globalt ble det i 2018 sluppet ut 36.5 milliarder tonn CO₂-ekvivalenter, mens Norges andel av dette var i 2018 på 52 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, ifølge endelige tall fra Statistisk sentralbyrå. Altså er vår andel på 1,4 promille av verdens utslipp. Isolert sett er selvfølgelig 52 millioner et stort tall, men i en global, klimamessig kontekst betyr det absolutt ingenting, og man skjønner at både den meningsbærende og kritiske kollapsen angående klimaendringer går langt inn i både regjering og storting.

Jeg har nå lest hele teksten i Klimakur 2030, for øvrig en murstein på over 1000 sider, og lurer fortsatt på hvor problemet befinner seg. Jeg er rimelig sikker på at storparten av det norske folk generelt, er informert om at verdens navle, – og derav de såkalte klimautfordringene, ikke befinner seg i Norge, men i helt andre deler av verden. Vi var i 2019, 5.357 millioner innbyggere i Norge, ikke flere enn en liten forstad til middels storby ute i verden, men redde kloden skal vi.

Et eksempel er elektrifisering av sokkelen. Den verst tenkelige samfunnsøkonomiske, symbolpolitiske avgjørelsen som er tatt i moderne tid! Vi leser på nett at Equinor kjøper ca. 15 TWH av en totalproduksjon på ca. 140 TWH landstrøm for å drifte plattformene. Så selger de gassen som kunne blitt brukt til denne elektrifiseringen ut til Europa, hvor forurensningen globalt blir akkurat den samme. Det eneste resultatet vi får øye på, er prisøkning på strøm for alle andre, i tillegg til kostbar oppgradering av nettet. Equinor betaler nemlig kun 22 % av strømprisen, grunnet det klimapolitiske skattesystemet vi har. Samfunnsøkonomisk er det rent tap å drive en slik hodeløs symbolpolitikk.

Og hvor mye av klimaet har vi reddet?

På den internasjonale scenen opptrer vi som verdens frelser, og strør om oss med penger. Argumentet som brukes, er at vi skal påvirke andre land til å følge vår egen stupide klimapolitikk, og politikernes våte drømmer er at kanskje dette til og med kan skape presidens ved neste klimatoppmøte i Paris. Det er i beste fall naivt å håpe på slike resultater. Kina, USA og andre store nasjoner, blåser vel i hva vi foretar oss her oppe i nord, noe vi nesten daglig får bekreftet. Kina bygger kullkraftverk som aldri før, og Trump har trukket USA fra Parisavtalen. Vi har bl.a. brukt 23.5 milliarder for å redde tropisk regnskog, og derav klimaet, men avskogingen fortsetter som aldri før. Bare i Brasil ble det i 2019 registrert en avskoging på 4.699 km². Det er en økning på 67 prosent fra året før, og president Bolsonaro ler hele veien til nettbanken over norske almisser.

Vi har to hovedleire i forskningsmiljøene i klimadebatten. De som hardnakket hevder at klimaendringene vi opplever nå er menneskeskapt, og intet annet. Så er det motpolen som også innser at klimaet endrer seg, men mener at endringene har med naturlige svingninger, samt endret solaktivitet å gjøre. De sistnevnte blir nærmest idiotforklart for sine meninger, og får sjelden eller aldri slippe til med sine meninger i aviser og TV. Dette er faktisk et demokratisk problem, at det blir lagt lokk på motforestillinger i klimadebatten. Når så du sist et innlegg i avisen, eller på TV fra en vitenskapsmann fra denne siden, også noe flåsete kalt klimaskeptiker?

Er det å anse som helt normalt i forskningsmiljøet,- altså at klimaendringene vi opplever nå, er varige og ikke en naturlig variasjon av det samme som har skjedd i århundrer tidligere? Eller er det legitimt å spørre om det også kunne være andre grunner til det påfallende tunnelsynet og slagsiden i denne saken?

Og hvem greide vel å holde øyet tørt under seansen med klima- og miljøminister Sveinung Rotevatns avsluttende ode til bjellekyrne i eget departement og alskens miljø,- og klimaorganisasjoner, da han fikk overlevert dokumentet Klimakur 2030? «Rapporten er solid og grundig. Den er faktisk på over 1.000 sider,» sier Rotevatn. Tja, det blir vel som alle andre offentlige dokumenter, innholdet blir ikke nødvendigvis bedre fordi at det har 400 sider ekstra.

Vi vet fra før at de mest fundamentalistiske klimaforskerne har et rikt begrunnelsesliv. De kan si hva som helst for å heve egne preferanser over diskusjon og folkelig innblanding. Selv motstemmer i andre deler av befolkningen, kan av de samme forskerne utdefineres fra det de kaller «et samlet fagmiljø». Premisset for argumentasjonen synes klart: Klimaforskere er de kloke og dannede. Vi andre dødelige mangler forstand...

Artikkeltags