Tar grep for trygge trailere: – Det er veldig trist når biler har hentet en last hos oss, og så kjører de utfor

TORSKEFISKE: Skreien er på vei inn til Vesterålen. Gunnar Klo i Stø. Kai Hugo Jakobsen t.v. og Espen Karlsen på lastebilen (Illustrasjonsfoto).

TORSKEFISKE: Skreien er på vei inn til Vesterålen. Gunnar Klo i Stø. Kai Hugo Jakobsen t.v. og Espen Karlsen på lastebilen (Illustrasjonsfoto). Foto:

Sjømatnæringen tar grep for å trygge forholdene på veiene. Nå utvides prosjektet «Trygg Trailer» til å gjelde hele næringa. Ved Lofoten Seafood har de tatt ansvar for forebygging i alle år.

DEL

Høsten 2011 satte Sjømat Norge i gang med prosjektet «Trygg Trailer». I samarbeid med Statens vegvesen begynte laksenæringa å kontrollere vogntog fra slakteriene før de ble lastet.

Ansvarlig for opplasting har et eget skjema der en tar en runde rundt vogntoget og sjekker vinterutrustningen for vogntoget, blant annet mønsterdybde og kjettinger.

Færre ulykker

Dersom vogntogene ikke anses forsvarlige, blir Statens vegvesen varslet, slik at de kan hindre vogntogene fra ferdsel på veiene. Ved en rekke tilfeller har vogntog blitt nektet videre ferdsel som en følge av at sjømatbedrifter har varslet Vegvesenet. Fra 2012 til 2017 har antallet ulykker med vogntog på norske veier gått ned fra rundt 250 til 150 per år.

– Sjømatnæringen har gått foran med dette prosjektet. Det er svært positivt at det nå omfatter hele næringen, sier Frode Nilsen, ansvarlig for Trygg Trailer i Statens vegvesen, i en pressemelding fra Sjømat Norge 14. februar.

Farlige maskiner

Britt Mosseng er medeier og ansatt i Lofoten Seafood, som holder til i Mortsund i Vestvågøy. Hun sier bedriften er påpasselige med å sjekke biler som leverer og henter slakt og annet gods.

– Det er veldig viktig å passe på at bilene er i god stand og med gode dekk, og at de har kjetting. Er det noe, så påpeker vi det og ber sjåføren om å kjøre forsiktig. Disse maskinene er farlige, med mange tonn på smale og dårlige veier, sier Mosseng.

Hun understreker at det er travle dager i sjømatbedriften, og at det ikke er mulig å kontrollere alle biler som er innom.

– Det er heller ingen av oss som er politi eller bilsakkyndige. Men vi gjør så godt vi kan.

Norske selskap, utenlandske biler

Mosseng sier at bedriften bestiller biler til transport via norske selskap, og at bilene skal være godkjent og med ordnete forhold. Det kan allikevel hende at ikke alt er på stell.

– Det kan komme en utenlandskregistrert bil. Og hvis det er problemer med bilen, kan det være litt vanskelig for oss å foreta oss noe. Særlig hvis sjåførene ikke kan engelsk. Språkbarrieren kan gjøre det vanskelig, sier Mosseng.

– Vogntog har blitt nektet videre ferdsel som en følge av at sjømatbedrifter har varslet Vegvesenet eller politiet. Har dere gjort dette ved Lofoten Seafood?

Mosseng sier hun ikke kan huske at det har vært nødvendig å varsle, selv om de gjerne gjør det hvis det skulle bli nødvendig. Hun synes det er tungt at sjømatnæringa skal føle at de skal ha ansvar for kontroll av bilene. For det er ikke alltid de har kapasitet til dette.

– Vi gjør så godt vi kan

– Men det er veldig trist når biler har hentet en last hos oss, og så kjører de utfor. Vi har mye å stå i med i bedriften, men vi gjør så godt vi kan. Vi har vært med på å forebygge i alle år, siden oppstarten i 1982, sier Mosseng.

Artikkeltags