I siste kommunestyremøtet 9. mai hadde vi mange saker til behandling, som det var liten eller ingen uenighet om, alle heiet på «gladsaker», som det heter. De er viktige hver især. Spesielt investeringen i nye boliger til Miljøtjenesten tilrettelagt for heldøgns omsorg.

Så skulle vi behandle budsjettrevisjon 1. Hvordan står det til med kommuneøkonomien?
Avvikene i forhold til budsjett innen Helse & Mestring og Oppvekst, var likt med fjoråret og årene tidligere. Underbudsjettering er den egentlige forklaringen, ikke dårlig drift.

Alle vet det, men utrolig nok lar det store flertallet i kommunestyret, etter forslag fra kommunedirektøren. Det passerer år etter år. Som tidligere år finansieres overskridelsen med å redusere disposisjonsfondet, og kommunedirektøren foreslår tiltak som ut året skal redusere overskridelsene med 50%, samme som tidligere år. Tiltakene hadde, slik det kom frem i kommunestyret, verken kommunedirektøren eller økonomisjefen særlig tro på.

Det betyr med rene ord, at «overskuddet» i 2022 på 42 millioner trolig blir spist opp i 2023. «Frps forslag til vedtak budsjettrevisjon 1
Kommunestyret mener, med erfaring fra tidligere år, at det hefter stor usikkerhet med foreslåtte delvise inndekninger av
budsjettavvikene for Helse & Mestring og Oppvekst på henholdsvis og kr 10,780 mill og kr 5,345mill til sammen kr 16,135 mill.

Det hersker også stor usikkerhet om det vil være midler tilgjengelig fra flyktningeenheten til å dekke budsjettavvik, da disse avsetningene trolig i det alt vesentlige vil måtte tilbakeføres drift flyktningeenheten.

Det knytter seg også usikkerhet om full effekt av lønnsoppgjøret, økte rentekostnader, prisstigning, skatteinngang og pensjonsavsetning, og på den annen siden om Staten vil øke overføringene til kommunene.»

Det murres i salen, ledet an av Høyre, om at skolestrukturen må i spill, for å hente inn negativt driftsresultat. Det økonomiske regnestykket og effekten på læringsmiljøet, med å ha bare en ungdomsskole og slå sammen barneskolene rundt Buksnesfjorden, er i seg selv beheftet med stor usikkerhet. Presset på boligmarkedet rundt Leknes blir ytterligere forsterket, mens prisen betales med stagnasjon og boligprisfall ellers i lokalsamfunnene. Dårlig økonomisk styring, skal ikke sette skolestrukturen i spill i livskraftige skolekretser.

I juni 2020 vedtok posisjonen, med egentlig alle partiene bortsett fra Frp, en nedbemanningsplan over 3 år med reduksjon av 100 stillinger. Effekten av denne planen ble, som vi forutså, tilnærmet null. Prosessene var påtagelig dårlig organisert, med ditto frustrasjonen hos ansatte.

Det er ingen kvikk-fiks å få kommuneøkonomien i balanse, men et langsiktig arbeid. Store omfattende endringer fører ikke frem - det er allerede godt dokumentert. Konkrete endringer/tiltak i riktig retning gir resultater. Vi skal tross alt bare hente inn 4-5 % av totalbudsjettet. Fellesområdet, utenom sektorene, utgjør nesten kr 500 mill, uten at dette området blir satt nevneverdig søkelyset på.

Mangel på kvalifisert arbeidskraft innen Helsesektoren er alle kjent med. Vi ønsker å møte denne utfordringen med at kommunen skal være en heltidskommune, der normalen er heltidsansettelser, og alle skal, for de som uttrykkelig ikke ønsker deltidsstilling, tilbys full stilling.

Grunnbemanningen må økes, og kompensasjon for kveld og nattillegg må høynes. Økt satsning på videreutdanning. Dette koster, men er en gode investeringer for fremtiden. Trolig vil sykefravær, ditto vikarbruk bli betydelig redusert, samtidig som vi «utnytter» den arbeidskapasiteten vi tross alt har.

Bærende verdier i alt arbeid må være basert på kvalitet, kompetanse og trivsel, med mål om at alle tjenester gis på det nivå brukerne har krav på. Innen Helse må vi kanskje skille klarere mellom helsetjenester, basert på vedtak, og praktisk bistand. Nedleggelse av sykehjemmet og sentralisering av hjemmetjenesten til Leknes, er neppe veien å gå.

Vi skal bidra til etter valget at det opprettes egne faste utvalg for helse og oppvekst, for å engasjere politikerne og øke forståelsen for de underliggende utfordringene.

Etterslep på kommunalt vedlikehold er påtagelig, og er idet lange løp svært kostnadsdrivende. Kommunale investeringsnivå må tas kraftig ned, og konsentrere seg om å investere der det bidrar til bedre drift av kjerneaktivitetene. IKT er et nøkkelord.

Uansett, det er Kdir sitt ansvar å legge frem et realistisk budsjett og følge det. Vedvarende underbudsjettering på de storsektorene Helse og Oppvekst er ikke veien å gå.

Vi, Frp, taper som dere ser en drøss med avstemminger i kommunestyret og utvalgene, men vi får rett gang på gang.