Fagutvikling i Vestvågøy kommune – en orientering

Foto:

Av
DEL

På forrige kommunestyre, 27.11, ble det fremmet et forslag fra Kristelig folkeparti (KRF) ved Anne-Lise Haakestad, om et økonomisk kutt og gjennomgang av fagutviklingsavdelingen i Vestvågøy kommune. Undertegnede startet i jobben som leder for denne avdelingen i 2017, og stiller seg svært undrende til flere av resonnementene i innlegget.

1. Fagutviklingsavdelingens budsjett

Budsjettet har slik undertegnede har forstått det vært høyere enn regnskapet hvert år siden etableringen av avdelingen.  Dette skyldes at det har vært budsjettert for planlagt og optimal bemanning med tilhørende lønnsutgifter, men at flere av stillingene er blitt holdt vakante grunnet den økonomiske situasjonen.

Videre er det ikke bare fagutviklingssykepleiere som jobber i avdelingen. Her ligger også hjelpemiddeltjenesten, forebyggende hjemmebesøk og bilansvarlig. Dette innebærer utgifter til blant annet lønn, husleie, trygghetsalarmer og bilhold. Det som er spesielt for 2019 kontra tidligere år, er at alle bilutgifter i Åpen omsorg hjemmetjeneste er flyttet til Fagutviklingsavdelingens budsjett. Denne endringen alene medfører godt over en million i økning fra tidligere år. Videre er også husleieutgiftene tilknyttet hjelpemiddeltjenesten økt grunnet ombygging av sykehjemmet.

Slik undertegnede har forstått det, har alle politikere tilgang til administrasjonens aktiviteter i budsjetteringssystemet, og til vår rapportering. Her er situasjonen over beskrevet flere ganger. At det fremmes forslag uten at denne informasjonen tas i betraktning er svært synd. Avdelingen kunne svært gjerne tenkt seg å blitt konsultert om saken på forhånd, slik at man dermed kunne kommet med innspill til det politiske miljøet før saken ble presentert.

2. Fagutviklingsavdelingens aktiviteter

Det trekkes videre en sammenligning mellom ansettelse av fagutviklingssykepleier i psykisk helse og rus, og endring i møteplassens tilbud. Fagutviklingsavdelingen var involvert i forslaget om endring i møteplassens tilbud, og vi var forkjempere for at tilbudet skulle bestå og videreutvikles. Vi fremmet våre synspunkt når saken ble presentert, og formidlet ønsker om at dette forslaget skulle revurderes.

Ved å ha en ressurs med stor kompetanse på området, og dedikert tid til slike aktiviteter, fikk vi mulighet til å gå gjennom sentrale føringer og seneste nasjonale retningslinjer på området (som taler for opprettholdelse og videreutvikling av eksisterende tilbud, samt etablering av flere). En slik prosess hadde ikke vært mulig uten denne ressursen. Det kommunen ikke kan tillate er å drive lavterskeltilbud uten høyt faglig nivå, eller uten evaluering av tilbudet. Kommunen er nå bedre rustet enn noensinne til å få oversikt over, og benytte, siste oppdaterte kunnskap. Denne kunnskapen kan eksempelvis benyttes til videreutvikling av lavterskeltjenester som møteplassen, med mål om å sikre flere brukere det mest hensiktsmessige tilbudet.

I KRFs innlegg problematiseres det at fagutviklingsavdelingen etterspør kartlegginger fra ledere og annet personell. En av oppgavene fagutviklingssykepleier på området psykisk helse og rus har, er å gjennomføre brukerplan-undersøkelsen. Undersøkelsen er forankret hos kommunalsjefene for omsorg og familie og velferd. Målet med undersøkelsen er å få konkrete og håndfaste tall på våre tjenestemottakere, og en oversikt over hvilke utfordringer de har, for å kunne gi en så god tjeneste som mulig. Slike tall kan hjelpe oss med å tilpasse eksisterende tjenester, planlegge for fremtidig behov, samt gi en indikasjon om hvilke tjenester vi mangler. Gode tall fra brukerplan kan også være med på å danne grunnlaget for tilskuddsmidler. Uten slike tall står vi i fare for å gi dårlige og lite hensiktsmessige tilbud. Vi er under stadig krav om effektivisering, og vi er dermed nødt til å utvikle våre tjenester. Om vi ikke tar dette på alvor, og benytter objektive og gode data for planlegging av veien videre, blir det svært vanskelig å sikre at utviklingen går i riktig retning. Risikoen øker også da for at vi går på samme økonomiske smell som tidligere år. At akkurat denne kartleggingen benyttes som et eksempel på feil bruk av ressurser er hårreisende, og vitner om en manglende kunnskap på området. Slike kartlegginger bør etterspørres og kreves av politikerne, ikke bli fremstilt som uønsket.

At Haakestad og KRF setter spørsmålene på agendaen er i utgangspunktet flott. Vi trenger en etterspørsel etter resultater, og vi trenger et engasjement på området, både fra ansatte, brukere og politikere. At man fremmer forslag uten korrekt forståelse av saken er derimot svært uheldig, og taler mot sin hensikt.

3. Mer ressurser til «brukernære tjenester»

Undertegnede er helt enig i at de brukernære tjenestene skal være i fokus. Det er her det gode arbeidet skjer, og det er det som er viktig for brukerne. Det brukernære arbeidet må derfor være gjennomtenkt, ha et faglig høyt nivå og være tilpasset brukernes faktiske behov. Ved å kun tilføre ytterligere fagressurser til hjemmetjenesten og sykehjem, møter man utfordringer tilknyttet rekruttering, høyt sykefravær, høy turnover og lav dekning på fagpersonell. Hvordan skal vi takle slike utfordringer? Vi kan gi bedre lønn, få ned sykefraværet, øke antallet i heltidsstillinger og høyne kompetansen i tjenesten. Fagutviklingsavdelingen skal bidra til å skape et kompetent og godt faglig miljø, sammen med de brukernære tjenestene. Vi løser dessverre ikke alle våre utfordringer med en ren økning av antall stillinger.

Noe av det mest ressurskrevende vi kan drive med er kultur- og tjenesteendring, dette trenger kommunen i store doser om vi skal takle kommende krav og behov for organisatoriske endringer. Vi trenger personell som kan gå i bresjen for utvikling av våre tjenester, sette seg inn i nyeste tilgjengelige retningslinjer og bidra til at disse implementeres i praksis. Det er selvfølgelig ikke slik at fagutvikling skal drives av Fagutviklingsavdelingen alene. Fagutvikling skal planlegges, gjennomføres og evalueres av alle ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Fagutviklingsavdelingen skal bidra, lede og promotere dette arbeidet. Uten slike ressurser blir vi sittende igjen med en statisk og lite effektiv helse- og omsorgstjeneste, og det er lite forenelig med de nasjonale krav og føringer som vi pålegges.

Fagutviklingsavdelingen driver blant annet møteplassen for kreftrammede, brukerplan, læringsnettverk i ernæring, kurs i kreft og lindrende behandling for helsefagarbeidere og mestringstreff for slagrammede. Avdelingen deltar i interkommunale prosjekter som eksempelvis FACT-Lofoten, systematiserer arbeidet med oppfølging av barn som pårørende, veileder personell og brukere ved ulike kompliserte sykdomsforløp. Avdelingen samarbeider tett med Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Nordland, sikrer at nye nasjonale retningslinjer blir tatt i bruk i tjenesten og løfter de faglige utfordringene Vestvågøy kommunes omsorgstjeneste står ovenfor nå og i fremtiden.

At Fagutviklingsavdelingen blir evaluert (på lik linje med resterende omsorgstjeneste) er selvsagt og tiltrengt. I forbedringsmodellen vi jobber etter, er evaluering og planlegging viktige momenter. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten bygger på samme modell, og gir klare føringer om hva vi er pålagt.

Vi trenger bevissthet rundt jobben som gjøres, samt hvordan den kan gjøres enda bedre. Det bør blant annet sees på hvordan man kan jobbe enda mer strukturert, og i enda tettere samarbeid med ledere og tjenesteutøvere.

Vestvågøy kommune har gjennom etablering av en fagutviklingsavdeling vist at vi tenker fremover, og tar de økte krav til våre tjenester på alvor. Dessverre er det en realitet at slik endring tar tid, både for ledere, ansatte og politikere. Fagutvikling og brukernære tjenester er ikke to motstridende elementer, de er likestilte og to sider av samme sak. Om Vestvågøy kommune mestrer å drive innovasjon og fagutvikling samtidig som vi gir effektive tjenester med høy kvalitet, er veien kort til nasjonal anerkjennelse. En slik balanse er det nemlig ikke mange som mestrer, men Vestvågøy kommune er godt på vei.

Artikkeltags