Kommunevalget 2023 er overstått. Mandatfordelingen til kommunene er klar, det vil si: Antallet kommunestyrerepresanter fra hvert parti/hver valgliste som skal utgjøre det nye kommunestyret, er kjent. Tirsdag kveld var det slutt med fintelling av «slengere» og kumuleringer, samt stemmer som er avgitt utenfor hjemkommunen.

Nå må lokalpolitikerne sondere, det vil si: Finne ut hva som må til for å utgjøre en del av et flertall i det nye kommunestyret. Flertallet får valgt inn sin foretrukne ordfører og varaordfører i førstkommende kommunestyremøte, og får styre kommunen i fire år.

Slik ser situasjonen ut i Lofot-Tidendes kjerneområde:

Moskenes:

Her kom Moskenes Fellesliste i posisjon alene, med 9 av 17 mandater. Hanna Sverdrup blir dermed ordfører.

Helt fram til den siste fintellinga var unnagjort, lå spenningen tykk over havgapet. SV var nær å ta et mandat fra Felleslista, og da ville konstellasjonen SV og Bygdelista hatt flertallet. Men slik gikk det altså ikke.

Flakstad:

Her har Flakstad Distriktsliste og Senterpartiet fire mandater hver. Arbeiderpartiet har to mandater, mens SV har ett.

FDL og Sp er å regne som hovedmotstandere i Flakstad. FDLs ordførerkandidat Einar Benjaminsen har vært en markant kritiker av Sp under perioden som nå er forbi, da Sp og SV har utgjort posisjonen.

Også Ap har vært i opposisjon, og en sannsynlig ny posisjon vil kunne bestå av Flakstad Distriktsliste og Ap. Sannsynligvis vil da FDL ta ordføreren, Einar Benjaminsen, som også har lang fartstid i kommunestyret. Randi Gregersen fra Ap, som ble kumulert oppover og nå er Aps førstedame, er en sannsynlig kandidat til varaordfører. Men ingenting av dette er avgjort før politikerne har forhandlet, alle posisjoner er gjenstand for forhandling.

Et annet, mindre sannsynlig utkomme, er at Sp inngår samarbeid med Ap, slik at Trond Kroken (Sp) fortsetter som ordfører. Det skal mye til at dette skjer, da Sp og Ap i Flakstad har en broget fortid. I ordførerperioden før Krokens satt Hans Fredrik Sørdal fra Ap i ordførerstolen. Da var uenighetene mellom disse to partiene rimelig krasse. Dog: Dette er noen år siden, og ute i det store landet er jo Ap og Sp naturlige samarbeidspartnere.

Ap utgjør altså vippeposisjonen i Flakstad denne gangen, og kan sette makt bak kravene i forhandlingene, slik SV gjorde etter forrige valg. SV er ikke denne gangen i noen avgjørende vippeposisjon, selv om mandatet deres er som før.

Vestvågøy:

I Vestvågøy er det store endringer siden forrige valg. Frp har blitt største parti for første gang, med hele åtte av de 33 mandatene. Høyre har gått fram og har 7 mandater.

Ap er gått tilbake og har også 7. Senterpartiet er kraftig redusert, fra å være det største partiet i kommunestyret til nå å sitte med kun tre representanter.

KrF og SV har to mandater hver, liksom før valget.

For øvrig er nyheten at Norgesdemokratene, på landsbasis et mikroparti med en halv prosent av stemmene, i Vestvågøy er så populære at de har fått inn en representant. Rødt, MDG og Venstre er også inne i kommunestyret, slik at det er et historisk mangefasettert kommunestyre vi har fått.

Også i Vestvågøy var fintellingen spennende. Hadde Venstres mandat gått til Sp, noe det var nær ved å gjøre, ville situasjonen sett ganske annerledes ut.

Dersom Frp og deres ordførerkandidat Pål Krüger skal få makta i Vestvågøy, ser det ganske sikkert ut som at de må inngå et samarbeid med Høyre – samt vinne minst to ytterligere representanter over til seg. Andre konstellasjoner er riktignok mulige for Frp, men lite trolige. Men også et samarbeid med Høyre kan bli en hard nøtt for Frp. Krüger brøt selv ut av Høyre på grunn av lokalpolitiske uenigheter, og de to partiene er på lokalplanet uenige blant annet om kommunens investeringspraksis.

Vestvågøy Høyre er klare for å gå i posisjon, men ønsker seg Jonny Finstad i ordførerstolen. Til tross for at Frp er største parti, er det på ingen måte sikkert at Høyre er villig til å inngå et samarbeid uten å sikre seg ordførervervet. Det blir harde forhandlinger disse to imellom, det kan vi være sikre på.

Kanskje er den politiske avstanden mellom Frp og H faktisk større enn den politiske avstanden mellom Ap og H, på lokalplanet. Dog har ikke Ap og H tradisjon for å gå i posisjon sammen i Vestvågøy, et slikt samarbeid ville bryte med velgerforventningene og vil ganske sikkert ikke skje. Skjønt: Valgresultatet denne gang utfordrer de gamle konstellasjonene (litt).

Den store jokeren i Vestvågøy, som sitter tydeligst i vippeposisjon, er KrF. KrF gikk for åtte år siden inn i en «regnbuekoalisjon» med Ap, Sp, SV, MDG og Venstre. Dersom disse partiene skulle finne på å gjøre det samme denne gangen, og får med seg Rødt, så har de flertallet. Da vil Aps Elisabeth Holand kunne bli ordfører, og Anne Sand (Sp) fortsette som varaordfører liksom i dag.

Dersom den siste opptellingen hadde vippet et mandat fra V til Sp (som nevnt over), hadde en slik konstellasjon (bare uten V) blitt enda et hakk mer sannsynlig. Det endelige resultatet viser imidlertid at Venstre Silje Kvello er inne i kommunestyret.

Det er heller ikke sikkert at Vestvågøy KrF av i dag foretrekker en slik koalisjon framfor Pål Krüger eller Jonny Finstad i ordførerembetet. KrF stemmer vel så ofte sammen med Høyre i plansaker, for eksempel, som de gjør med Ap og Sp. I valgkampen gikk KrF og Frp ut med felles budskap om ikke å legge ned sykehjemsplasser på Gravdal; her har det pågått en viss tilnærming.

Både Sp og SV er teknisk sett i samme vippeposisjon som KrF, men reelt sett er det fint liten sjanse for at en av disse skal inngå samarbeid med høyresiden i Vestvågøy. For SV handler det om ideologisk avstand, mens det for Sp går på mer spesifikt lokalpolitiske motsetninger - og sikkert også på personkjemien politikerne imellom etter en periode med mye posisjonering, rivalisering og hard kritikk.

En posisjon av Frp/Høyre ser altså ganske sikkert ut til å måtte knytte til seg KrF. Et alternativ er å vinne til seg to av de øvrige småpartiene. Her vil nok Venstre være førstevalget, og en god mulighet. Til Lofot-Tidende sier også Venstres Silje Kvello at hun foretrekker å samarbeide til høyre. Men den gjenstående representanten kan bli en hard nøtt. MDG har sagt de kan samarbeide med alle, men å sitte i en posisjon så sterkt dominert av høyrepartiene med Frp i spissen, blir nok temmelig surt for Vestvågøy MDG. Godt mulig vil MDG foretrekke opposisjon framfor dette. Rødt er helt utelukket i et slikt samarbeid. Da gjenstår Norgesdemokratene, med Frp-utbryter Odd Eskil Andersen i ledelsen. Frp kan sikkert være villig til å prøve et samarbeid med ham, for Høyre er det neppe et førstevalg. Venstre vil muligens også betakke seg for et slikt samarbeid, slik at det uansett ikke kan bli noe av.

Dermed er Vestvågøy KrF i flomlyset. Det kristendemokratiske partiet med røtter i pietismen kan nå danse og le og forhandle som ti ville kjepphester. Lofot-Tidende følger med på utkommet.