Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det finnes en historie i Moskenes om en kvinne ved navn Tennes-Kaspara.
Ifølge historien skulle hun ha het Kaspara Katrine Ingeborg Håkonsdatter og være født på Rødøy en gang på 1700-tallet. I henhold til historien skulle hun også ha vært «den siste kvinnen som ble henrettet i Moskenes».
Kort oppsummert er historien slik: Kaspara ble satt i forvaringsarrest på Sakrisøy, anklaget for å ha drept sin forlovede. Mens hun ventet på sin dom, angret hun på syndene hun hadde begått og innrømmet overfor sin mor at hun hadde tatt livet av fem barn som ble født i hemmelighet.
Ifølge historien ble Kaspara Katrine Ingeborg Håkonsdatter dømt til døden ved halshogging i en alder av 44 år i Moskenes. Iført hvitt ankom hun henrettelsesstedet, uten å være blindet, og gikk rolig framover mens kirkeklokker klang, sang hun religiøse hymner, beredt til å ta straffen for sine ugjerninger. Dommen ble fullbyrdet av skarpretter Albrigt Jahnson, en av de første oktoberdagene i 1814.»
Historien er svært dramatisk, men fullstendig usann. Faktisk har vi god oversikt over sivile henrettelser i Norge på 1800-tallet. I Nordland ble kun fire mennesker henrettet i løpet av hele århundret, og samtlige var menn. I hele landet ble bare fire kvinner henrettet på 1800-tallet, og ingen av dem var fra Nord-Norge.
Ingen henrettelser i Moskenes
Det har aldri vært noen henrettelser i Moskenes, ettersom det aldri har vært et sted for offentlige henrettelser. Faktisk er det bare én dokumentert henrettelse i Lofoten i den aktuelle perioden, og det var en mann som ble henrettet for mord i Kabelvåg i 1861.
Ifølge historien om Tennes-Kaspara skulle syv menn ha blitt henrettet før Kaspara denne oktoberdagen i 1814. Dermed ville ha vært dobbelt så mange henrettelser i Moskenes i 1814, som det totale antallet gjennom hele Nordland på 1800-tallet. Likevel finnes det ingen dokumentasjon om denne hendelsen i offisielle arkiver og dokumenter.
Man kan lete så mye man vil i nasjonalbiblioteket, som inneholder søkbare dokumenter, bøker og tidsskrifter fra 1700-tallet og fram til i dag, eller i Digitalarkivet, hvor alle folketellinger, registre og digitaliserte kirkebøker fra 1500-tallet og fram til i dag er tilgjengelige. Det finnes ingen spor av verken Kaspara eller den dramatiske hendelsen i Moskenes i oktober 1814.
Hvem var Tennes-Kaspara?
Sannheten er at hun er en oppdiktet karakter fra en historie av Amandus K. Pedersen.
Amandus, opprinnelig fra Steigen, kom til Sørvågen på 1930-tallet. Han fisket sammen med Odd Dahl på Bortersia. Amandus hadde stor interesse for skriving og likte å dikte opp historier.
Noen av Amandus' skrifter er delvis dokumentert. På 1930-tallet skrev han blant annet horoskop i Helgeland Arbeiderblad.
Tennes-Kaspara er ikke den eneste kjente historien han har diktet opp.
I Steigen er historien om «Tater-Kalinka» fra 1955 kjent og er omtalt i en bygdebok fra 1977.
Andre kjente historier inkluderer «Kjempen Albrigt» fra 1955 (publisert som «Lofot-soga» i Nordlys), «Prestedrengens syn» (Nordlands Fremtid 1935) og «Ho Kven-Inga» fra Aanestad (Helgeland Arbeiderblad 1935).
Fellesskapet blant disse historiene er at de ikke er basert på faktiske sagn eller historie, men ren oppspinn fra en fantasifull person.
Amandus likte å underholde sine omgivelser med fantasifulle historier, men det var nettopp det de var – historier.
På samme måte er historien om Tennes-Kaspara også et resultat av oppdiktede elementer og usannheter. Det er derfor feil å behandle denne historien som en del av kommunens offisielle historie.
Men vi kan enes om at Amandus er en av kommunens store diktere, og at vi på Bortersia er glad i å fortelle ei skrøne eller to.
Innlegget ble først publisert på Facebook-gruppen: Sørvågen før og nå.
