På vegne av Eggum Bygdemuseum ønsker vi hjertelig velkommen til avdukingen av minnesmerket over omkomne fiskere med tilhold til Eggum.

Vi må ikke forveksles med Eggum Bygdalag. Det vi driver med er hovedsakelig innsamling av gamle bilder og historier som vi kan bruke i utgivelsen av den kritikerroste Eggumskalenderen. Vi arrangerer også en bildeutstilling én gang i året på Eggums ungdomshus. Dessuten har vi utstilt en eldre tresjark, den siste det ble drevet fiske med fra Eggum. Den står plassert ved naustene på Eggum.

Ideen om oppsettelsen av et minnesmerke av omkomne fiskere utenfor Eggum var første gang nevnt i et intervju i Lofotposten med Normund Leonardsen og nå avdøde Nils Nilsen i 2005. Da vi hadde 25-årsjubileum av Eggumskalenderen tok vi opp ideen på nytt og bestemte oss for å få dette til.

Vi gikk i gang med å sette opp et budsjett over kostnadene og en naturlig plassering av dette minnesmerket. Vi visste at det var mange hensyn som måtte tas ved inngriping i naturen. Eksempelvis turistveg, verna område, kulturlandskap, gravminner, krigsminner og samiske interesser med mere. Glad blev vi da fylket sa ja til den plasseringen vi ønsket oss, og de til og med ønsket oss lykke til.

Da vi begynte å lese oss opp på omkomne fiskere med utror fra Eggum skjønte vi fort at vi ikke fikk plass til alle navnene på en stein, så løsningen ble en minnetavle lagd av A. Berg på Leknes. Motivet er lagd av Tore Ravn Statle, som har gitt oss tillatelse til å bruke.

Formannen i Bygdemuseumet, Sander Krogh, syntes det så litt snaut ut, så vi var ned i fjæra her og fant en høvelig stein vi kunne gravere noe på. Vi undersøkte pris på slikt arbeid, det viste seg kostbart og Sander mente at fikk han bare steinen til Lilandskogen skulle han påta seg jobben. Der har han sittet og pekka og pekka, mellom flere eksamener i skolesammenheng, men hadde som mål å bli ferdig til avdukingen.

Vi er jo et lite lag, ca. 100 medlemmer, og ville undersøke om noen ville sponse oss økonomisk. Vi skrev en 7-8 søknader til forskjellige bedrifter. Da vi hadde besøkt 4 av dem var finansieringen i boks. Stor takk til Sparebank 68 grader Nord, Gylseth Sjømat Steinfjorden, Horns slakteri Fygle og Spar Borg ved Kate Larsen. Vi har møtt bare velvilje og entusiasme fra alle hold under arbeidet, og det siste eksempelet var da vi var hos Vestvågøy blomster og skulle få laget en krans. Da innehaver May hørte hva anledningen var, sa hun; dere skaffer einer og jeg skal lage dere en krans. Blei litt rørt da. Takk May.

Tragedier har det vært mange av utfor her, men skulle vi nevne noen tenker vi på tragedien i 1730 da alle 5 Eggums leilendinger omkom på samme dag, i samme båt. Da satt det 5 enker med barn igjen, med store eiendommer å skulle forsvare.

Plasseringen av minnemerket er heller ikke tilfeldig valgt, for det skjedde en stor tragedie i 1910 da 2 båtmannskap forliste samme dag. Den ene var Ragnvald Krogh med sitt mannskap, som forliste rett nedenfor her vi står nå. Se bildeillustrasjon oppe til høyre. Disse ble funnet.

I den andre båten var det hovedsmann Kristoffer Martinussen som forliste, sønn av Unstad-mannen Martinus Berntsen som hadde bosatt seg på Eggum. Martinus var vel den som virkelig fikk føle havets tragedier, da han først mistet én sønn på havet, så mistet han to til, før han mistet sin fjerde. Da spikra han igjen alle vinduer i huset mot havet. Etter den tragedien blei det diktet en sang for å minnes disse sønnene. Denne sangen skal Geir Simonsen fremføre for oss etter hvert. Sangen heter "En gård man kaller Eggum".

Vi har 67 fiskere her, som er en tragedie i seg selv, men vi må ikke glemme smerten og sorgen alle enkene, familiene og alle farløse barn gjennomgikk. Vi kan vel ikke tenke oss hvilke økonomiske problemer disse måtte slite med uten en forsørger. Det fantes ikke noen Nav på den tiden. Et eksempel er min oldemor, ho Henningea (Gea) som satt igjen med 14 barn da hennes mann omkom på havet. Den minste var bare 1,5 år. Det ble vel, har jeg lest, holdt en del innsamlingsaksjoner fra ca. 1900, som støtte til etterlatte.

Da tror jeg vi bare avduker minnesmerket, og så skal vi legge ned krans. Etterpå kan de som vil samles oppe i kafeen til en kaffetår, det blir underholdning av Geir Simonsen, og er det noe de vil spørre oss om, så gjør det.

Takk for oppmøtet.