- Jeg vil snakke om hester. Nei, jeg vil snakke om barn som helst ikke snakker med andre enn hester, et annet dyr eventuelt, hvis de får lov

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Et leserbrev fra Unni Kasteng-Jakobsen om hest, helse og håp.

DEL

Åpent brev til Nordlandssykehuset ved direktør og styreleder: Jeg vil snakke om hester. Nei, jeg vil snakke om barn som helst ikke snakker med andre enn hester, et annet dyr eventuelt, hvis de får lov. Som nesten ingen snakker til eller som ikke svarer når de blir snakket til, eller de snakker for høyt og frekt og for mye og overalt, bare ikke om dette viktige de er nødt til å leve med inni seg - aller minst til psykologen som sitter bak bordet på sykehuset og spør så forsiktig og faglig hun kan hva de føler. Hva føler de? Sikkert en god del og for masse for disse små, anspente kroppene, noen med merkelapper som følger etter dem hvor de går eller springer, de tror de kan springe fra kravene, ennå en stund skal de tro de kan springe fra kravene.

Til det blir etterpå, til de har levd i for mange erfaringer fra noe annet.

Men mens vi ennå har mellomtida. Mens også disse barna har håpet sitt, mens foreldrene deres har håp, mens vi ennå strekker oss etter å være et samfunn som ikke vil leve med at det hver morgen våkner små unger med gruefølelsen som en selvfølgelig eiendel, med denne steinen i magen de ikke vet navnet på, de har ikke ordene som skal til, bare følelsen, de trenger hjelp til å finne dem, til å finne et trygt «jeg» før de fortsetter mot verden.

Jeg vil snakke om hester. Jeg vil snakke om varmen og roen og følsomheten som til og med kan få barn eller ungdommer som i ett og alt ellers føler seg misforstått til å føle seg sett. Hesteblikket som aksepterer deg, ikke vurderer deg, mange barn trenger å kjenne det blikket for å bli kjent med seg selv. De færreste får denne sjansen i dag. De burde bli flere. Snart blir de ingen.

Det er med vantro og sorg jeg konstaterer at Nordlandssykehuset med virkning fra 1. november i 2019 legger ned det eneste tilbudet om hesteterapi i Lofoten. Gevinsten for sykehuset på denne «innsparingen» er 400 000 kroner som, slik jeg forstår det, skal finansiere flere hus, vegger og bord i Bodø. 

Jeg skulle ønske at dere forstod hva dere gjør.

Jeg ber med dette om at dere gir meg et anslag over hva det vil koste å hjelpe de barna jeg snakker om når de blir voksne, og ikke har fått behandlingen som kunne fungert for dem.

LES OGSÅ: Hvilken vei skal du blåse nå Helseminister?

LES OGSÅ: - Når Nordlandssykehuset nå sier opp leieavtalen, vil vi miste et terapeutisk redskap, spesielt for de svakeste

LES OGSÅ: Nordlandssykehuset i underskudd: Kan si opp avtalen med Lofoten hest og helse

LES OGSÅ: «Nødløsningen ved oppstart av driften har fortsatt i grove trekk fram til i dag»

LES OGSÅ: Hest og helse fredes til 2020

LES OGSÅ: Mestring på hesteryggen

LES OGSÅ: Hestesportens dag

Artikkeltags