Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Både AMS-målere og ny nettleiemodell er innført etter krav fra myndighetene.
Det er helt korrekt at NVE sin forskrift om ny nettleiemodell åpnet for mange mulige modeller. I praksis kunne vi faktisk risikert at det ble like mange modeller som det er nettselskap i Norge. Bransjen mente, da som nå, at et sånt utfall ville vært svært uheldig. Det hadde gjort innføringen av ny nettleiemodell unødig komplisert.
De store nettselskapene hadde derfor et tett samarbeid om utformingen av ny modell før denne ble innført. I tillegg hadde bransjen god dialog med en rekke forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner og teknologileverandører, der man ble enige om noen viktige prinsipper for utforming av ny modell.
Etter at anbefalingene fra denne arbeidsgruppa ble overlevert OED, jobbet nettselskapene videre med å konkretisere modellen, og ble enige om følgende:
- Kapasitetsleddet beregnes ut fra de tre høyeste timeforbrukene hver måned.
- Natt defineres som timene fra 22 – 06, og dag fra 06 – 22.
- Nettselskapene standardiserte også langt på vei inndelingene i kapasitetstrinn (*).
Elmea og de aller fleste andre nettselskapene i Norge har valgt å bruke denne omforente modellen for ny nettleie.
Påstanden om at Lofotkraft «selvfølgelig valgte å lage ny tariff slik at de fikk med seg det meste av døgnforbruket på den dyreste tariffen» stemmer altså ikke. Å definere dag som perioden fra 06 – 22 er blitt en bransjestandard.
Innføringen av ny nettleiemodell medførte heller ikke noen økning i inntektsrammen til nettselskapene. At noen kunder har fått en økning i nettleia betyr derfor også at andre kunder har fått lavere nettleie.
Folk flest lager middag etter jobb, og tidsvinduet for å kjøre vaskemaskin og oppvaskmaskin er ganske lite for barnefamilier der begge foreldrene er yrkesaktive. Barnefamilier med tett program og et årlig strømforbruk på 25.000 – 35.000 kWh har derfor begrensede muligheter for å komme ned på et lavere kapasitetstrinn enn trinnet fra 5-10 kWh/h. Sånn er det. Disse kundene fikk en økning på ca. 2.200 kroner per år i kapasitetsledd fra 01.07.22, eller ca. 183 kroner per måned.
Hvis de samme barnefamiliene anskaffer elbil, og setter denne på lading etter jobb – samtidig med at man bruker strøm til mye annet – blir imidlertid nettleia unødvendig dyr. Med svært enkle grep kan man lade elbilen langsomt og om natta, holde seg på kapasitetstrinn 3 og spare ca. 3.000 kroner i året. Det syns vi det er relevant å informere om, siden svært mange lofotværinger har anskaffet eller vurderer å anskaffe elbil.
Mange kraftleverandører og andre aktører tilbyr allerede smarte løsninger for å følge med på og styre strømforbruket, og teknologien og løsningene vil bli stadig bedre. Også kunder som ikke har elbil kan ha nytte av slike systemer, og man kan til og med søke om støtte fra Enova til anskaffelse av smarte styringssystemer.
Helt til slutt: Det er ikke nettleieprisene som går opp fra 1. april. Det er forbruksavgiften som øker fra 9,16 øre/kWh til 15,41 øre/kWh, slik det ble vedtatt i Stortinget i desember 2022.
(*) Ulikhetene går på om man har ett lavt trinn fra 0-2 og så neste trinn fra 2-5, eller om man har ett første trinn fra 0-5. I tillegg er det noen nettselskap som har valgt utvidet tidsdifferensiering, og ha en lavere pris på energileddet i helger.
