– Vi klatret nordveggen på Digertinden. Det var ei veldig fin linje vi så oss ut, forteller Nilsen.
– Vi klatret cirka 350 høydemeter og hadde en fantastisk utsikt rett ut i storhavet. Det er det som gjør det så spesielt å klatre på yttersida i Lofoten, understreker Wichardt. Hvordan var det å klatre her?
– Det var ei veldig, veldig flott rute. Med mye is, hard snø og frossen mose. Det var veldig fin klatring. Rett og slett førsteklasses, er Nilsens entusiastiske beskrivelse.
Det er ikke mange som har klatret nordveggen og de to var ikke først.
– Vi fant ut at en variant av linjen vi gjorde er klatret for ti år siden av et team fra Polen. Det er en veldig flott linje som er lett å få øye på fra vegen, så det er ikke så overraskende, forteller Wichardt.
Wichardt og Nilsen har startet guidefirmaet Alpine Adventures og skal nå være i Lofoten for å klatre og guide resten av vinteren. I april skal de blant annet guide toppturer for Hattvika Lodge på Ballstad.
– Det er en del av gamet å kjøre rundt og se etter potensielle klatrelinjer. På grunn av at det er lite snø jo lengre vestover vi kommer, dess bedre er det for vinterklatring. Da kan vi gå rett opp fra vegen på beina og begynne å klatre, forteller Wichardt. Hun synes det ofte er en fordel å slippe å gå på ski.
– Ofte må man ha med skiene når man klatrer. Det gjør klatringa mer upraktisk og ikke minst kaldere på beina med tynne plaststøvler, forklarer hun.
Nå er Lofoten og klatring ofte forbundet med Vågan. Hvorfor klatrer dere i Vest-Lofoten?
– Området fra Leknes og vestover har et stort potensial for klatring. Spesielt om vinteren. Selv om området ikke er kjent for å være et klatreeldorado, så ser vi helt klart at det har et potensial for å bli det, svarer Nilsen.
– Vi er veldig glad i de ytre delene av Lofoten. Det er en masse uoppdaget terreng her og veldig fine linjer å klatre, forteller Nilsen.