Gå til sidens hovedinnhold

Spørsmål til Lofotordførerne

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Et slags grønt (??) konglomerat av Lofotordførere og leverandøren med monopol på den (angivelig) eneste løsningen (på et imaginært problem) skriver et litt merkelig leserinnlegg hvor det fremsettes en rekke påstander. Jeg uthever og setter enkelte av deres påstander og utsagn fra deres leserinnlegg i kursiv. Ettersom man setter seg som mål å endre samfunnet, er det på sin plass at innbyggerne får vite:

  • Hvorfor skal man endre et velfungerende samfunn?
  • Hva skal man endre det til? Hvilke konsekvenser vil dette få for innbyggerne?
  • Hvor stor vil regningen bli?
  • Hva har innbyggerne i regionen å tjene på at et velfungerende samfunn blir endret?

«Verden rundt oss er i forandring. Endringene skjer så fort, at de regionene som ikke følger med raskt blir hengende etter.» Nøyaktig hvilke endringer er det vi snakker om her?

Hva menes det med at man blir hengende etter?

«Det er en risiko vi ikke ønsker å ta. Derfor ruster vi Lofoten for grønn vekst.» Om man aksepterer denne risikoen fra en uidentifisert påstått endring, og velger å gjøre ingenting med dette;

Hva vil konsekvensen av det i så fall være?

Hva er forresten en «grønn vekst»?

«Vi må våge å forandre samfunnet vårt, for å bevare det.»(*) (* Oksymoron er en kombinasjon av ord som logisk sett utelukker hverandre, slik at det oppstår en form for selvmotsigelse eller paradoks.) Hvorfor skal vi forandre samfunnet vårt? Og til hva? Hvem har bedt dere om å endre samfunnet vårt? Har noen gitt dere mandat til dette? If it ain't broke, don't fix it…..

«Og vi må ta grep nå. Det grønne skiftet påvirker innbyggere og næringsliv i alle deler av samfunnet.» Vel, med fare for å virke eplekjekk her: For å unngå denne påvirkningen, er det ikke bare å droppe dette «grønne skiftet»? Hvorfor må vi ta grep nå?

«Målet med prosessen er at vi ikke bare skal klare lovpålagte utslippskutt, men bruke omstillingen til å styrke vår posisjon til det beste for befolkningen og næringslivet i årene som kommer.»

Hvilket lovpålagt utslippskutt?

Bortsett fra at el-monopolisten Lofotkraft vil legge til rette for at de blir totalmonopolist for energileveranser (bort med bensin og diesel), og destinasjonsselskapets medlemmer skal selge inn regionen som en «grønn» destinasjon (glem at man har kommet med fly fra andre siden av jordkloden for å komme hit); Hvordan skal denne «styrkede posisjonen» bli til «det beste for befolkningen»?

«Allerede pågår det kappløp om alt fra omstillingsmidler til prøveflyvninger med elektriske fly. Derfor må vi være i forkant av utviklingen, ta gode beslutninger, med de verdier, naturgitte kvaliteter, ferdigheter og fortrinn som vi har.» Hva betyr dette? Om man fjerner alle plussordene sitter man igjen med et par setninger uten innhold.

«Klimafotavtrykket til reiselivsnæringen skal reduseres med 60 prosent innen 2030 og skal blant annet skje gjennom at besøkende bruker kollektive eller utslippsfrie transportalternativer for å komme seg rundt.»

Dette er så barnslig naivt at det knapt er til å tro. Man selger Lofoten som destinasjon på et globalt marked. Man skal fly inn mennesker fra andre siden av jordkloden og tilby sjarmøretappen i en oppladbar buss eller bil. Selv et barn oppfatter dette som utelukkende symbolpolitikk. Det er en åpenbar opportunisme fra politikere (som er opptatt av makt og anseelse), reiseliv (som naturlig nok vil tjene enda mer) og energimonopolisten som tok initiativ til prosjektet og har et åpenbart incentiv.

Jeg må gjøre det tindrende klart at jeg på ingen måte er en motstander av cruiseanløp i regionen, men man kan jo ikke hoppe bukk over fakta som at NOx-utslippet fra cruisebåtene som trafikkerer Norske farvann langt overstiger utslippet fra samtlige norskregistrerte biler.

«Målet er at denne viktige strategien også skal være med å styrke merkevaren Lofoten ute i verden.» Og der kom kontradiksjonen. Om målet var at regionen ikke skulle generere ekstra forbruk og ekstra utslipp, ville ikke den foretrukne løsningen være å begrense tilreisende fra fjerntliggende strøk? Eller er den enkle sannheten at dette kun er renheklet opportunisme hvor man gir seg selv et stempel som grønn region med batteribusser og batterisjarker for å trekke enda flere tilreisende fra det store utland?

«Ved å være tidlig ute med å gjennomføre et grønt skifte alle regioner uansett må gjennomgå frem mot 2030, er det også betydelige muligheter til å søke om omstillingsmidler og risikoavlastning.»

Leserinnlegget fra ordførerne er et sammensurium av ulogisk tåkeprat og plussord benyttet for å vise til at vi skal unngå dommedag og bli ledet inn et grønt nirvana ved disse klimafrelsernes hjelp. Lofoten med sine 0.0003% av klodens befolkning skal få endret samfunnet sitt for å styrke (??) vår posisjon (hva enn det betyr). Det eneste som er sikkert er at det er DU som må dette grønne gildet.

Vi jobber for å få større flyplass, og øke cruiseturismen slik at en større andel av klodens befolkning kan komme til oss (les: kognitiv dissonans) parallelt med at ordførerne og Lofotkraft skal lede oss inn i et grønt paradis ved å endre samfunnet og påføre innbyggerne alle kostnadene ved dette. By the way; på min siste strømregning var forbruket bare 18%, nettleie 82% av summen. Hvordan blir fremtidige faktura fra monopolisten når alle traktorer, gravemaskiner og sjarker er elektriske?

Så jeg forventer at dette konglomeratet av grønne opportunister kan droppe «snakeoil salesman» retorikken, og opplyse om fakta til innbyggerne:

  • Hvilke lovkrav tilsier at vi MÅ gjennomføre tiltak som endrer samfunnet vårt?
  • Hva innebærer slike endringer for innbyggerne (økonomisk/praktisk)?
  • Hvordan skal effekten av prosjektet måles?
  • Og viktigst av alt; Hva er den egentlige bakgrunnen for prosjektet?

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at undertegnede hverken er fly-motstander eller cruise-motstander, tvert i mot. Men jeg er motstander av grønne opportunister som skal realisere seg selv med å fikse et problem som ikke eksisterer, ved bruk av hjelpemidler som kun medfører ulemper for innbyggerne. Man bør ikke skremme med dommedag, og tilby frelse i politikken. Til det har vi andre institusjoner.

Kommentarer til denne saken