Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
"Mølje. Kom attåt bordet, folk, nå skal her endelig bli mat.
Henrik bar inn flere fat med knekket flatbrød i. Nå kom gryta full av kokt, rykende lever, som han auste rundelig av i hvert fat. Fettet lyste og flaut over flatbrødhaugene, og sia var det å skave opp mysost og strø over og til slutt helle sirup i lange, gylne slanger over det heile. Så er det å røre det heile rundt med skei, så det blir som en graut, å jo, det lønte seg å smake på.
De tolv mann satt rundt bordet og langa ut. Det er ikke godt å si når de sist hadde skei i handa. De syntes nesten de hadde levd på kaffe og brød så lenge de kunne minnes. Men det her var mer enn mat. Det her var brøllopp.
Det var utrolig så fort fata ble tomme. Ja visst hadde Henrik Rabben mer lever - det gikk svint å lage nye fat, og så gikk skeiene igjen.
Ka for no - var fata alt tomme? Nå begynte de da så vidt å få matlyst.
Det var bare en og annen som spente sirereima ut til et hol eller to. Men ellers er det ikke brøllopp i været til hverdags.
Ansikter, skjegg, fingrer lyste av fett, sirup og ost.
Lars måtte ut i snøskavlen, der levra holdt seg frisk, og hentee inn ei ny gryte full. Det tok si tid å koke den, men nå kunne en ta seg ei pipe og en dram å vente.
Så trampa det ute i døra. Han Jakob kom seglandes inn, og han svinte den lange foten da han snudde seg og lukte klinka igjen.
"God kveld, folk. Jo så pinade var det itj det eg lukta - at her fans no godt på bordet."
"Innpå og sit" kom det fra pipene langs veggen.
Og de småblunka til hverandre, For det slo jo aldri feil - var det så sant mølje på bordet hos en eller annen i været, så drog han Jakob teften av det, og så møtte han opp, om han så hadde ett seg sprekkferdig på mølje i si eia bu."
(Fra Johan Bojers roman Den siste viking (1921))
