Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Dette spørsmålet må politikerne i Vestvågøy ta stilling til når kommunestyret møtes tirsdag 30.11. for å behandle budsjettet for 2022. I rådmannens forslag til budsjett ligger det inne flere kuttforslag innen oppvekstsektoren. Noe som Lofotposten omtaler 11.11. under tittelen «Forventer vanskeligheter i økonomien – foreslår kutt i skolen». Blant annet foreslås det å holde lærerstillinger vakante. For Bøstad skole gir det følgende konsekvenser om budsjettforslaget vedtas: «Elev med rettighet, får ikke oppfylt sin rettighet. Vi får avvik på vold mot medelever og trakassering av ansatte som en følge av at vi ikke har tilstrekkelig lærerdekning. I tillegg får vi ikke fulgt opp planer om tidlig innsats og intensivopplæring i form av intensive lese- og regnekurs. Mangler ressurs til tillitsvalgt og MOT – instruktør.» Også for Buksnes skole foreslås det å holde stillinger vakant. Her blir konsekvensene: «Sammenslåing av klasser, større elevgrupper og økt belastning for kontaktlærerne.» I tillegg foreslås det blant annet å legge ned et nyopprettet sosial/spesialpedagogisk team på Fygle skole. Noe som vil gi hardtarbeidende ledere på skolen flere arbeidsoppgaver i en allerede krevende arbeidshverdag. Det foreslås for øvrig ikke å ta bort noen oppgaver fra lederne på Fygle skole for å gi rom for disse ekstra oppgavene. Til sammen skal disse kuttene sammen med flere andre forslag, gi en innsparing på 2,93 millioner innen sektor oppvekst i 2022. Kutt som gjør at elevene ikke får oppfylt de rettighetene de har. Kutt som bryter opplæringsloven. Kutt som bryter arbeidsmiljøloven. Kutt som gjør arbeidsdagen vanskeligere for elever og ansatte. Kutt som rammer de mest sårbare elevene. Kutt som trolig gir større langsiktige utgifter enn kortvarige inntjeninger. Dette er kuttforslag som Utdanningsforbundet Vestvågøy må protestere mot. Utdanningsforbundet anerkjenner at Vestvågøy kommune har store økonomiske utfordringer og at det er nødvendig å se på både utgifter og inntekter, men vi kan likevel ikke godta at rådmannen legger frem forslag som vil innebære brudd på opplæringsloven og arbeidsmiljøloven.
Heldigvis har sittende regjering forstått at det er viktig å bruke penger på skole. De har derfor satt av 500 000 kroner ekstra til hver kommunale grunnskole i landet i forslag sitt til statsbudsjett. Blant annet for å opprettholde en desentralisert skolestruktur i distrikts-Norge. Dette bør være musikk i ørene på kommunestyret i Vestvågøy som for under et år siden gikk imot rådmannens forslag og vedtok å beholde dagens skolestruktur. Et vedtak som Utdanningsforbundet lever godt med. Men også et vedtak som forplikter og krever oppfølging fra politikerne. Eller er det slik at det å beholde skolestrukturen trumfer tilbudet og kvaliteten på opplæringa som gis? For Vestvågøy kommune utgjør de ekstra bevilgningene fra regjeringa tre millioner. Dessverre så er ikke disse midlene "øremerket", og rådmannen vil heller sette midlene på fond enn å bruke de på elevene i kommunen. Vårt håp er da at flertallet av politikerne i Vestvågøy kommune innser at de ikke kan vedta kuttene som foreslås, men heller bruke av de ekstra overføringene som partifellene i regjeringa prioriterer i statsbudsjettet. Dessverre ser det ikke slik ut. Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil riktignok bruke mer penger på skole, 400 000 i 2022 og 600 000 de påfølgende årene. Ikke på lærerstillinger, men på et «mat i skolen – tilbud». Forslaget legger ikke noen føringer for hvordan dette skal organiseres. Vi frykter at det blir nok en oppgave og tidstyv som lærerne og andre ansatte må ta seg av i en allerede hektisk hverdag. Vi har forståelse for at politikerne vil følge opp valgløftene, men vi oppfordrer lokalpolitikerne til å spørre oss om hva som bør prioriteres neste gang de vil bevilge ekstra midler til skolene. Utdanningsforbundet er heller ikke prinsipielt imot at det brukes offentlige kroner på mat i skolen, men sett i lys av kuttforslagene og konsekvensene av de, så gir forslaget feil signaler til elever og ansatte ved skolene i kommunen. Det hjelper lite med ei kneippbrødskive med salami på dersom det ikke er lærere og læremidler til å gi elevene den opplæringen de har krav på.