Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Når klokkene ringer jula inn julaften, senker julefreden seg. Det er tid for gavmildhet og for å gjøre ekstra stas på sine nærmeste – for å se til familien rundt middagsbordet, mens vi hever glassene mot stjernene som kaster evighetens lys over våre små, men glitrende liv på jorden. Det er ei tid for ro i sjelen, ei trivselens natt fylt med stearin og røkelse, en hvilepause fra hverdagslivets harde trivialiteter.
Sola har snudd, det går mot lysere tider. Jorden dreier stille rundt. Og som det heter i evangeliet etter Lukas: «Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem.» Lyset kommer med et budskap å grunne over i hjertet.
Også lokalsamfunnet, bygda du bor i og nabobygdene rundt, hører med i julestemninga. Selv om vi for det meste trekker sammen med familien, rundt peisilden innenfor husets fire vegger, så er høytida noe vi er sammen om: Julefreden hører hele samfunnet til. Lysene er del av gatebildet, butikkene stenger så arbeidsfolk får trekke hjem, jula er blitt sunget inn av lokale kor, vi har hatt nissefest og utveksling av gaver. Det gjenstår bare å la det hele synke, liksom julematen senker seg i mette mager.
Det blir altså ikke ordentlig jul uten at vi på forhånd har sørget for at alle bygdas mager blir mette på julaften. En særlig ære går dermed denne uka til dem av oss som har gjort ekstra innsats i førjulstida for å hjelpe de mindre bemidlede blant oss. Røde Kors har i år som tidligere år stått på, og Lofot-Tidende har også skrevet om innsamlingsaksjoner i privat regi. Også innsamlinger til Ukraina og andre fremmede land skal æres – for på tilsvarende måte som hver bygd må stå sammen for å ta vare på hverandre, er alle klodens folk avhengige av hverandre for ei trygg framtid.
Når jula igjen er over og vi går inn i et nytt år, bør vi ikke rydde dette budskapet vekk med julepynten. Julegaver holder det å få én gang i året, men mette mager må vi sørge for året rundt.
