Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Bjørnar Olaisen, professor emeritus i medisin, Lovund skriver i Nordnorsk debatt bl. a flg:
Dersom jeg var styremedlem i Helse Nord, ville jeg nok valgt å trekke meg istedenfor å bli med på et opplegg som ikke kan bli noe annet enn destruktivt.
Jeg er helt enig med Olaisen om at vedtaket er destruktivt, men tviler på om nye styremedlemmer oppnevnt av statsråd Kjerkhol vil gagne saken. Hun vil garantert oppnevne personer som vil støtte allerede gjort vedtak. Sånn er det!
Styret har vedtatt en situasjonsbeskrivelse som ligger som en rød tråd gjennom hele saken:
Økonomi, rekrutteringsproblemer og kvalitet.
Helse Nord har gjennom år gjort såkalt bærekraftanalyser. Enkelt sag er dette å vurdere hva en har råd til i et fremtidig perspektiv.
En kan jo spørre om disse analysene har vært treffsikre? Eller for den saks skyld skivebom år etter år.
Er økonomien forvaltet på en måte som tjener nord-norsk befolkning?
Neppe, er min påstand.
Hvor mye av økonomiproblemet ligger i tilbakebetaling av lån i forbindelse med tunge investeringer ?
Jeg er selvsagt ikke mot investeringer verken i bygg, eller annet viktig medisinsk utstyr.
Men det MÅ skje innen bærekraft og slik at ikke viktige funksjoner i lokalsykehusene må legges ned for å kunne betale annen gjeld.
Rekruttering er utfordrende. Men hva gjør en ellers i livet med utfordringer? Jo, en går på med krum hals og prøver å løse de.
Gjør Helse Nord det med sitt vedtak?
Nei, det fører til forverret rekruttering.
Men kanskje det aller viktigste spørsmålet her er hva som er gjort de siste årene med strategisk og langsiktig rekruttering.
Hva er gjort for å beholde kritisk personell i Nord-Norge på en systematisk måte?
Det viktigste, tror jeg, er å bidra til trygge og gode arbeidsplasser for de som daglig utfører livsviktige oppgaver i vår landsdel.
Jeg kjenner til unge nyutdannede sykepleiere som av ulike grunner velger å slutte i sine stillinger, uten at de blir invitert til samtaler om hva grunnen er.
Er det god ledelse og god rekrutteringsstrategi?
Sykehusene i landsdelen er viktige og avgjørende utdanningsinstitusjoner for alle typer helsefag. Allerede er kapasiteten på flere områder presset.
Å redusere lokalsykehus slik at helseutdanningsplassser også reduseres, vil selvsagt være derekrutterende.
Kvalitet er også et viktig tema.
Jeg er selvsagt enig i at kvaliteten på det som utføres skal være på plass.
Men hva skal vi med kvalitet for de pasienter som dessverre ikke når et «større akuttmottak» fordi det lokale er lagt ned?
Mads Gilbert, en av Norges aller fremste innen akuttmedisin, og med hele sin yrkeskarriere innen faget i Nord-Norge, formulerer seg slik:
«Saksframlegget til styret viser akuttinnleggelser pr. sykehus pr. uke (snitt over tre år) i de 11 akuttsykehusene i Nord-Norge. Snittet var 817 akuttinnleggelser pr. uke i hele landsdelen. Det er som ventet flest innleggelser pr. uke i to største sykehusene Bodø (139 pas.) og Tromsø (228 pas.). De har størst befolkningsgrunnlag og har spesialfunksjoner. Likevel var det lokalsykehusene som tok imot flertallet, 55%, av alle akuttpasientene (450 pas.) hver uke.
Bare 8% av de som ble innlagt akutt i lokalsykehusene ble overflyttet til Bodø eller Tromsø.
Sagt på en annen måte: Flertallet av alle akutt syke og skadde i Nord-Norge legges inn på våre døgnbemanna lokalsykehus, hvor også ni av ti pasienter ferdigbehandles (92%). De som skal overflyttes til mer spesialisert behandling, ja de blir selvsagt overflyttet.
Denne lokale akuttberedskapen gir trygghet for ivaretakelse i uplanlagte situasjoner. Kortreist helse sparer tid og liv. Det gir lokal trygghet. Lokalsykehusene skjermer storsykehusene for pasienter med vanlige, akutte helseproblemer så de kan konsentrere seg om sine spesialiserte oppgaver. Når det virkelig haster har vi velutviklete akuttsystemer som responderer med stor kraft og hurtighet».
Har Helse Nord belegg for å formidle noe i retning av at kvaliteten på lokalsykehus er dårligere enn på større enheter?
Styreleder i Helse Nord uttaler i etterkant av styremøtet:
«Kanskje kan våre løsninger bli et eksempel til etterfølgelse?».
Skammelig selvros, vil jeg si.
Behandlingen av saken tok 6 timer.
Det ble en «akademisk kamp» hvor styreleder kjempet til siste slutt for å få vridd styrets flertall i retning av det adm. dir hadde innstilt på.
I realiteten var det flertatt i styret for et annet vedtak.
Hvor bekvemt kan det være fremover?
Jeg tror styret bør evaluere sin egen arbeidsform, og ikke minst bør styreleder vurdere sin egen måte å lede styrearbeidet på i krevende saker.
Denne saken er ikke i havn.
Det vil overveiende sannsynlig bli brottsjøer fremover.
Innsatsen som er lagt for dagen i kommuner, blant ordførere, i Ressursgrupper og mange andre må fortsette.
Endringer og funksjonsfordelinger blir nødvendig og bør aksepteres, der det er dokumentert som beste for pasientene.
Basis for oss som lever i distriktene er akuttberedskapen i kommunene og i lokalsykehuset. Ikke glem at fastlegene er de som møter pasientene først !
Vi skal være sikre på at sykehusene er åpne og tilgjengelig med god kvalitet 365 døgn i året; hele døgnet.
Det tilbudet er der i dag og skal fortsatt være der.
Kommuneoverlege glad for at Helse Nord går for mer involvering i omstillingsprosess: – I det opprinnelige forslaget gikk adm.dir. langt på vei i å skissere tiltak (sentralisering)
