– Selv om grunnmodellen ligger fast, har vi lyttet til innspill fra høringsrunden. Vi har særlig lagt vekt på at ordningen skal sikre fortsatt vekst, samtidig som en andel av grunnrenten i havbruksnæringen skal gå til fellesskapet, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressekonferanse tirsdag morgen.
Regjeringen foreslår å sette skattesatsen til 35 prosent. Det er lavere enn høringsforslaget på 40 prosent. Inntekter baseres på markedsverdi på merdkanten, som selskapene selv setter for 2023. Fra neste år vil regjeringen opprette et uavhengig prisråd.
Et bunnfradrag på 70 millioner kroner skal ifølge regjeringen sikre at bare selskaper med betydelige overskudd vil betale grunnrenteskatt.
Ringer i sjøen eller profittmaskin for de få? Nå utkjempes kampen om sannheten i lakseindustrien
Mer til kommunene
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) bekrefter at halvparten av inntektene skal gå til kommunesektoren.
– Det har vært helt sentralt å sikre at vertskommunene skal sitte igjen med mer inntekter, som de kan bruke på skole, eldreomsorg og andre viktige velferdstjenester for innbyggerne sine. Minst halvparten av inntektene som kommer inn, skal tilbake til kommunesektoren, sier Vedum.
Regjeringen foreslår at produksjonsavgiften økes betydelig, til 90 øre per kilo. Samtidig skal kommunesektorens andel av auksjonsinntektene økes fra 40 til 55 prosent.
Videre foreslår regjeringen at fylkesandelen økes fra 12,5 til 20 prosent. Ekstrabevilgninger til kommunesektoren skal sørge for at kommunesektoren samlet får halvparten av bruttoinntektene.
Hovedtrekkene i regjeringens forslag
- Skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringer som kun benyttes i sjøfasen.
- Den effektive skattesatsen settes til 35 prosent, det vil si lavere enn høringsforslaget på 40 prosent.
- For investeringer som er gjennomført før 1. januar 2023, gis det fradrag gjennom avskrivninger av gjenstående skattemessige verdier.
- Det gis ikke fradrag for verdien av matfisktillatelser, men det gis et sjablongfradrag i inntekt for tillatelser kjøpt på auksjon i 2018/2020 og tildelt ved fastpris i 2020. Fradraget settes til 40 prosent av faktisk innbetalt vederlag til staten fordelt over fem år, og er en endring fra høringsforslaget.
- For å fastsette rett inntekt opprettes et uavhengig prisråd. Rådet gis i oppgave å fastsette markedsverdier ved merdkanten for laks, ørret og regnbueørret fra 2024. Forskrift om prisråd vil bli sendt på høring. For 2023 setter selskapene selv markedsverdier ved merdkanten, som skal legges til grunn i skattemeldingen i tråd med alminnelig egenfastsetting. Regjeringen har gått bort fra forslaget om normpriser basert på Nasdaq-priser.
- Negativ grunnrenteinntekt fremføres med rentetillegg, og skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt ved opphør vil utbetales. Departementet vil vurdere hvordan et opphørskrav skal kunne pantsettes.
- Et bunnfradrag på 70 millioner kroner vil sikre at bare selskaper med store overskudd betaler grunnrenteskatt. I høringsnotatet var det skissert bunnfradrag på enten 54 millioner kroner eller 67,5 millioner kroner.
- Produksjonsavgiften settes til 90 øre per kilo. Avgiften gir stabile inntekter til vertskommunene og -fylkeskommunene. Produksjonsavgiften kan trekkes fra i fastsatt grunnrenteskatt krone for krone.
- Naturressursskatt foreslås ikke. Produksjonsavgiften på 90 øre per kilo er lavere enn summen av produksjonsavgift og naturressursskatt i høringsforslaget (112 øre per kilo). Selskaper som ikke er i posisjon til å betale grunnrenteskatt, vil dermed betale noe mindre skatt med dette forslaget enn i høringsforslaget.
- Kommunal og fylkeskommunal andel av auksjonsinntektene mv. økes fra 40 til 55 prosent. Sammen med produksjonsavgiften og ekstrabevilgningen bidrar dette til at halvparten av bruttoinntektene fra grunnrenteskatten vil tilfalle kommunesektoren.
- Fylkesandelen i Havbruksfondet økes fra 12,5 til 20 prosent.
Ønsker forlik
Forslaget skal nå gjennom en stortingsbehandling.
– Vi ønsker en ordning som står seg over tid, og vi ønsker oss et bredt forlik, sier Støre.
SV har tidligere tatt til orde for en høyere skatt, mens Høyre avviste regjeringens opprinnelige skatteforslag under landsmøtet i helgen.
– Jeg legger til grunn at dette er et forslag som faller inn i en god norsk tradisjon som alle partier har vært med å støtte opp under på litt ulik måte. Men jeg har respekt for at dette skal til Stortinget og forhandles der, sa statsministeren i pressekonferansen tidligere i dag.