(iHarstad)

Tirsdag har Stortinget høring om Rusreformutvalgets innstilling til ny rusreform. Forslag avkriminaliserer blant annet bruk og oppbevaring av små mengder rusmidler av ulike typer. I stedet for å straffe de som bruker rusmidler er tanken å heller å gi behandlingstilbud og oppfølging. I et høringssvar fra Norsk politilederlag (NPL) skrevet av politisjef Frank Sletten i Harstad, sier han at tanken bak forslaget er god, men er ikke enige i alle de konkrete tiltakene.

– NPL støtter intensjonene i rusreformutvalgets innstilling. Enkeltindivider har krav og behov for hjelp og oppfølging på en god og adekvat måte. Samtidig mener vi det ikke er klokt å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.

Vil fremdeles kjøpe narkotiske stoffer på illegalt marked

Han skriver at det synes å være en generell oppfatning om at alle som ender opp som tunge rusmisbrukere har gått i samme spor, fra lette til tyngre narkotiske stoffer.

– Dette mener vi ikke er beskrivende for dagens situasjon. Rusbrukere, uansett rusmiddel, er en mangfoldig gruppe. Alt fra ungdommen som bruker narkotiske stoffer fordi de opplever dette som spennende, og opplever rusen som positiv, til tunge rusavhengighet der behovet for rusmidler styrer atferden fullt og helt. I mellomsjiktet er det personer som bruker ulovlige rusmidler ved enkeltanledninger, og som opplever bruken som noe positivt, da gjennom rusens virkning og opp mot egen selvfølelse.

I hele spennet av brukere har de en ting felles. De kjøper narkotikaen i et illegalt marked, hvor profitørene har et økonomisk motiv.

– I praksis vil narkotika, ved å gjennomføre forslaget, oppfattes som lovlig tilgjengelig for svært mange som ikke har direkte helseutfordringer, eller har falt utenfor det ordinære samfunnet. Personer påvirkes i ulik grad av at det blir "lovlig å bruke narkotika", men benytter den samme infrastrukturen for å få tak i narkotikaen. Dermed er de med på opprettholde kriminelle nettverk og organisert kriminalitet, som vi erfarer også har klare bånd til bl.a. menneskehandel og økonomisk kriminalitet.

Les også

– Ingen studier viser til at det er sammenheng mellom økt bruk og straffefritak

Er tvilende til effekten

Selv om den foreslåtte lovendringen ikke legaliserer bruk og besittelse, vil det vil ikke medføre noen straffereaksjon hvis volumet er innenfor et lavt kvantum. Politiet skal ved påtreff av personer som besitter eller bruker narkotika henvise dem til helsevesenet for hjelp, behandling og oppfølging. Manglende oppfølging vil kunne medføre reaksjoner.

– NPL oppfatter forslagene i Rusreformen som gjennomgripende i forhold til dagens tilnærming. Rapporten viser til andre land der avkriminalisering har vært gjennomført, noe som har medført bedre oppfølging av enkeltmennesker. Det synes samtidig uklart om endret ruspolitikk alene har medført disse endringene. Det er videre uklart om det i realiteten er blitt mindre utfordringer knyttet til rusbruk, eller om det i dag er vanskelig å registrere utviklingen på en god måte, skriver Sletten i høringssvaret.

Les også

Rusreformen: Skadelig for ungdom og en gave til organiserte kriminelle

Bekymret for de unge

NPL er bekymret for signaleffekten begrepet avkriminalisering gir.

– Det kommer tilbakemeldinger om at ungdommer tolker "avkriminalisering" dithen at bruken er lovlig, hvor konklusjonen i et samfunnsperspektiv kan bli at rusbruken ikke anses som farlig. Vi er bekymret for om endringen, der intensjon var å hindre stigmatisering og marginalisering av enkeltindivider, medfører at samfunnskostnadene ved at mange bruker rusmidler blir for store.

I høringsutkastet viser en til at Norge prosentvis ligger lavt med hensyn til antall brukere, da opp mot andre land.

– Dette kan tolkes dithen at dagens ruspolitikk har vært god inntil sitt nivå. Vi er samtidig bevisst på at det er nødvendig med nytenking, og et ytterligere fokus på akkurat denne problemstillingen.

Det er å tro at ungdommene som velger avstå fra å bruke narkotika, gjør dette på bakgrunn av konsekvensene bruken kan medføre, skriver Sletten. Misbruk av narkotika kan medføre en ordinær straffereaksjon, men også være til hinder for at ungdommene får gjort enkelte yrkesvalg, tilgang til enkelte land osv.