– Vi må tenke nytt om mottak for barn på flukt

Norske myndigheter må vurdere å la en organisasjon få et helhetlig ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet, foreslår SOS-barnebyer.

Norske myndigheter må vurdere å la en organisasjon få et helhetlig ansvar for alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til landet, foreslår SOS-barnebyer. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Nederlandsk modell vil redusere ventetiden på mottak med 16 måneder, mener SOS-barnebyer.

DEL

(Siste) – Modellen som Nederland bruker vil løse mange av utfordringene vi har når vi tar imot enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Systemet vi har er skadelig for disse barna. Vi må tenke nytt om mottak for barn på flukt, sier Sissel Aarak i SOS-barnebyer til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Lange ventetider

Enslige mindreårige asylsøkere som ble bosatt i Norge i 2017, hadde i snitt bodd 19 måneder i mottaksapparatet fra saken ble opprettet til de ble bosatt i en kommune. Dette var en økning på 13 måneder sammenlignet med 2013, tre måneder mer enn året før, og er en stor belastning for barna, mener SOS-barnebyer.

I Nederland får disse barna til sammenligning beskjed om at de vil bli bosatt i en familie innen tre måneder etter ankomst. Ofte skjer det umiddelbart dersom barnet er under 15 år. Barnet blir hurtigbosatt uavhengig om det fått varig eller midlertidig oppholdstillatelse.

– 19 måneder med venting på et mottak i Norge utgjør en viktig tid av barndommen. Barna er utrygge og sover dårlig. Barndommen blir satt på vent. For å oppnå noe som ligner normalitet, bør barn bosettes raskest mulig i et familielignende omsorgstilbud, påpeker Aarak.

Bedre og mer effektivt

Mens den norske modellen er fragmentert mellom ulike etater og forvaltningsnivå, er det stiftelsen Nidos som har det helhetlige ansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Nederland. Stiftelsen tar seg av alt fra mottak og vergemål til rekruttering og oppfølging av fosterhjem.

SOS-barnebyer er overbevist om at en slik modell vil være bedre for barna.

– Modellen med Nidos er et godt utgangspunkt for å forbedre det norske systemet, sier Aarak.

Hva norske myndigheter kan lære av Nederland på dette feltet, vil SOS-barnebyer presentere for den politiske eliten under Arendalsuka onsdag.

Det er spesielt tre punkter ved den nederlandske modellen som Aarak mener er bedre:

  • Bruk av fosterforeldre til bosetting, ofte med lik kulturell bakgrunn.
  • En bedre ventetid for barna, fordi de lever mer normalt mens asylprosessen pågår.
  • Samfunnets ressurser brukes bedre og mer effektivt.

Utvalgte kommuner

Nidos i Nederland utfører bosettingsarbeidet på vegne av myndighetene. Aarak mener det ikke er nødvendig med en tilsvarende selvstendig organisasjon i Norge.

– Norge kan velge en lignende løsning eller organisere arbeidet gjennom et offentlig organ som har kompetanse både på integrering av barn og rekruttering av fosterforeldre, sier hun.

SOS-barnebyer har de siste årene fått verdifull erfaring ved å samarbeide med norske kommuner og utvikle omsorgsløsninger sammen med offentlig sektor.

– Et avgrenset pilotprosjekt der Nidos-modellen testes i utvalgte kommuner, kan være første skritt på veien for å se på alternativer til dagens system, foreslår hun.

Saken fortsetter under bildet.

Den nederlandske modellen er et godt utgangspunkt for å forbedre det norske systemet med enslige mindreårige asylsøkere, mener programsjef Sissel Aarak i SOS-barnebyer.

Den nederlandske modellen er et godt utgangspunkt for å forbedre det norske systemet med enslige mindreårige asylsøkere, mener programsjef Sissel Aarak i SOS-barnebyer. Foto:

Blir positivt mottatt

Statssekretær Sveinung Rotevatn (V) i Justis- og beredskapsdepartementet er overbevist om at Norge har noe å lære av de nederlandske erfaringene fra mottak. Han synes modellen inneholder mange interessante elementer. Det gjelder særlig hensynet til barna og integrering.

– Den nederlandske modellen er spennende. Det å bo på mottak er ikke positivt og noe vi forsøker å begrense, sier Rotevatn til ANB.

Samtidig minner han om at det nederlandske systemet er annerledes enn det norske. Blant annet når det gjelder midlertidighet.

– De fleste barna i modellen kommer fra land der det blir gitt oppholdstillatelse. Spørsmålet er hvordan en slik modell vil påvirke returarbeidet hvis det blir gitt avslag. Om et barn ikke får oppholdstillatelse, kan man spørre seg om treffsikkerheten, sier han. (ANB)

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken