Gå til sidens hovedinnhold

Pål Krüger om «sosiale forskjeller og andre løse påstander»

«De borgerlige partiene, med sine særinteresser, er tross alt et mye bedre alternativ enn AP/SP med mer eller mindre ultraradikale støttepartier» er Krügers konklusjon i dette innlegget.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Vanlige folk», en slags middelklasse, som AP henvender seg til, har faktisk fått det signifikant bedre de siste årene. Folk flest har også fått det bedre, men noen rike er blitt rikere på papiret. Deres kapital er grunnlaget for selskapenes vekst og utvikling, og ligger i all hovedsak fast i selskapene som egenkapital, som en risikoavlastning for bankene. Samspillet mellom egenkapital og fremmedkapital innovasjon og utvikling er grunnleggende for vårt økonomiske system, og bærebjelken for sysselsetting og å finansiere fellesskapet.

Tar eierne i bedriftene ut utbytte til eget konsum, så skattes de som alle andre lønnsmottakere.

Jonas har sine 70–100 millioner i banken. Ingen arbeidsplasser genereres, han og likesinnede burde kanskje skattes enda hardere. De tar ingen risiko, har ingen ansatte, bare ruger på kapitalen – arvet av forfedrene, good for nothing for fellesskapet. Rikinger med risikoaversjon, burde kanskje skattes hardere. Jo færre ansatte, jo høyere skatt!

Selv om forskjellene kanskje er blitt større mellom de aller rikeste, og «vanlige folk», har «vanlige folk» fått det signifikant bedre. Det er fakta!

Skatteletten til vanlige folk skal reverseres om AP/SP/SV/Rødt/MDG kommer til makten.

Bobilen kan sendes på skraphaugen, og hytta skal bli vanskelig å holde på. Slik luksus kan ikke en slik regjering prioritere.

Vi blir lovet av MDG & co. 150.000 nye arbeidsplasser i 2035 innen grønn teknologi. Hvem kan love noe slikt, når de som eventuelt skal nå dette målet ikke er ønsket? Private eiere i små og mellomstore bedrifter.

AP skal ta mer fra disse, og øke statens eierskap i AS Norge. Kan virkelig innovasjon innen ny teknologi bare vedtas politisk? Er det ikke gjennom bedriftsutvikling, gründere, ansatte og kontakt med markedet at slik utvikling har de beste arbeidskårene, fylt på med privat og statlig forskning?

Det er nok av eksempler på norske selskaper med vesentlig statlig eierskap, som de siste årene har blitt trukket inn i korrupsjonsskandaler, eller direkte eller indirekte bidratt til lovbrudd, eller slett forretningsførsel. DNB, Statoil/Equinor, Telenor, Hydro, Yara, Kongsberggruppen etc., alle, uten unntak, med styrer utpekt av politikere og fagforeninger. Det er faktisk ingen garanti for at statlig eide selskaper driver mer etisk forsvarlig enn andre – kanskje tvert om, kan det se ut som. Så trenger vi mer statlig eierskap? Neppe, men vi trenger gode rammevilkår for næringslivet generelt, og for små og mellomstore selskaper spesielt. Det er disse som er ryggraden i arbeidslivet, innovasjon og sysselsetting. Et viktig, og kanskje det eneste reelle bidrag til velstandsutvikling og inntektsutjevning.

Er det er slik at «vanlige folk» mener at deres hverdag er blitt vanskeligere, at skolebassenger tørker opp og eldreomsorgen ikke er slik de eldre må kunne forvente? Hvem er så beslutningstakere for denne utviklingen? Det er faktisk kommunene, hvor AP/SP med diverse støttepartier styrer kommunesektoren hvor 80–90 % av befolkningen bor.

Det er lett å argumentere at kommunene får for små overføringer fra Staten, og ho Erna har skylda uansett. Fakta er at kommunesektoren aldri har hatt større overføringer, eller høyere skatteinngang. Om SP eller AP skulle komme til å lede Finansdepartementet, vil byråkratene ganske sikkert si, at det er ikke mulig å fylle vesentlig mer penger inn i kommunesektoren, rett og slett fordi der er ikke flere hoder og hender som kan jobbe – vi mangler arbeidskraft. Mer pengebruk gir bare dyrere løsninger, ikke bedre løsninger. Det blir derfor også i framtiden et spørsmål om prioritering, et kommunalt ansvar.

Den norske økonomien har hentet seg inn rekordraskt. Kyst-Norge går så det griner. Hovedproblemet er at vi mangler arbeidskraft. Kystopprøret har ikke lenger energi., om de noen gang har hatt det.

De som kjenner på at det har vært en sentralisering i det norske samfunnet, og spesielt i Nord-Norge, bør kanskje tenke seg om – er det virkelig fakta, eller er det en samfunnsbeskrivelse som, med få unntak, reelt ikke har rot i virkeligheten, men brukes for å skake opp folk?

Det er ikke mulig å reversere det som ikke har hendt, men det er mulig å satse videre på innovative arbeidsplasser, hvor det er plass for alle, også de som i dag faller utenfor arbeidsmarkedet. Ny teknologi gjør det i større grad mulig. Derfor bør vi støtte opp om de som tar oss framover, uten å ødelegge det som er bygd opp.

De borgerlige partiene, med sine særinteresser, er tross alt et mye bedre alternativ enn Ap/Sp med mer eller mindre ultraradikale støttepartier.

Les også

– Det er klart hvem den neste rådmannen bør bli

Kommentarer til denne saken