På søndag blir Jorunn (59) prest «på ordentlig»: – Moren min synes det var på tide at jeg blir ferdig utdannet

Jorunn Tetlie (59) ordineres til prest i Flakstad kirke søndag 5. juli.

Jorunn Tetlie (59) ordineres til prest i Flakstad kirke søndag 5. juli. Foto:

Som ung trodde ikke Jorunn Tetlie at kvinner kunne bli prest. Førti år seinere blir hun det likevel.

DEL

I 1961 ble Ingrid Bjerkås ordinert til prest, som den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Bjerkås var da 57 år gammel.

Det samme året ble Jorunn Tetlie (59) født i Bergen. Som ungdom likte hun og vennene å gå på det lokale bedehuset, der de også sang i kor.

Blåste av moren

Tetlies mor så at datteren trivdes i bedehusmiljøet, og at hun nok ville ende opp som prest.

– Jeg lo jo litt, og blåste bare av henne, sier Tetlie.

Hun trodde dessuten ikke at kvinner kunne bli prest, for på den tida var det fortsatt en sjeldenhet.

Moren fikk rett

Nærmere førti år, fire voksne barn og en lærer- og diakonutdanning senere viser det seg imidlertid at moren fikk rett i sin spådom.

For på søndag skal det skje:

I en alder av 59 blir Jorunn Tetlie ordinert til prest i Flakstad kirke i Lofoten.

Ordinasjon er innvielse til kirkelig tjeneste – særlig prestetjenesten. Og søndagens ordinasjon skal gjøres av biskop Ann-Helen Jusnes.

– Hva skal Jusnes gjøre, helt konkret?

– Jo – da skal hun be meg om å love jeg at jeg skal forkynne Guds ord klart og rent, og at jeg skal ha omsorg for mennesker i sjelesorg og skriftemål. Jeg skal veilede og be for andre mennesker, og selv leve etter Guds ord.

– Og så skal jeg svare ja, og gi biskopen hånda på det, sier Tetlie.

Ble godkjent

I fjor måtte hun søke en egen nemnd for å kunne bli prest uten teologisk embetseksamen – men på bakgrunn av mastergraden i teologi som hun tok på Menighetsfakultetet i Oslo våren 2019.

Nemnda godkjente Tetlies søknad – og siden da har hun fulgt et samlingsbasert studium ved Kirkelig utdanningssenter i Tromsø.

Hun har i tillegg vært diakon og vikarprest i Flakstad og Moskenes i flere omganger de siste 18 årene.

Prest «på ordentlig»

Prestestillingen skal snart lyses ut, og Tetlie er tydelig på at hun vil søke.

– Jeg trives godt her, og har ikke noe ønske om å flytte, sier hun.

– Hva blir den største forskjellen etter ordinasjonen?

– Den store forskjellen er at man kan slutte å kalle seg vikar. Man blir prest «på ordentlig», sier Tetlie.

Foreldrene er hedersgjester

Hun er litt lei seg for at ikke alle som vil overvære ordinasjonen får muligheten til det.

– Flakstad kirke er liten – og på grunn av koronarestriksjonene må vi begrense oss til 80 gjester. Men heldigvis får vi muligheten til å «streame» eller overføre gudstjenesten på nett, sier Tetlie, som får flere venner og familiemedlemmer på besøk.

Hedersgjestene er uten tvil Tetlies foreldre, som – til tross for at de er over 80 år – er spreke nok til å ta turen fra Bergen for å oppleve datterens store dag.

– Moren din spådde at du ville bli prest da du var ung. Hva sier hun nå?

– Hun synes det var på tide at jeg ble ferdig utdannet, sier Tetlie lattermildt.

Ordinasjon

Ordinasjon er innvielse til kirkelig tjeneste, særlig prestetjenesten, under bønn og håndspåleggelse.

I Den norske kirke er vilkåret for å bli ordinert at man er ansatt i («kalt til») en konkret tjeneste som krever fullmakt til å forkynne og forrette dåp og nattverd. Det kreves teologisk embetseksamen og praktisk-teologisk eksamen.

Men regelverket har i tillegg to unntaksmuligheter: Én som likebehandler relevant utdanning og praksis, og en som ikke krever formelle kvalifikasjoner – den såkalte «profetveien».

Før ordinasjonen må den som skal ordineres (ordinanden) ha en inngående samtale med den som skal ordinere (ordinator, det vil si biskopen). Selve ordinasjonshandlingen foregår i rammen av en høymesse der biskopen forretter, assistert av prosten og tre til fem prester.

Ved prestevielsen avlegger ordinanden et løfte, der han eller hun lover å «forkynne Guds ord ifølge Bibelen og kirkens bekjennelse, forvalte sakramentene etter Jesu Kristi innstiftelse og kirkens orden, formane menigheten til omvendelse, tro og helliggjørelse, samt selv å leve etter Guds ord og å stadig fortsette med teologiske studier».

Kilde: Store norske leksikon

Artikkeltags