For den gangen var det ikke jakten på de perfekte kubbelysene eller en ekstra gave til tante Ragnhild som var det viktigste. I stedet besto forberedelsene i stor grad av å sikre tilgangen på nok mat.
– Slaktinga ble gjort allerede på høsten, og da måtte det også saltes, røykes og tørkes, samt støpes talglys, forklarer forfatter og historiker Åsa Elstad.
Den beste maten
For i en tid uten matbutikker, der det meste av det man spiste ble produsert heime, og uten moderne oppbevaringsmuligheter, gjaldt det å få unna alt det som måtte gjøres, i god tid før jul. Selve maten varierte litt med hva man hadde tilgang på, forteller hun.
– Det kunne være salt lam, det kunne være kveite eller ribbe. Det varierte.
Men som en hovedregel så skulle det være det fineste man hadde.
– Før i tiden så ville det jo også kunne variere fra år til år også. I et dårligere år hadde man kanskje ikke samme tilgangen på enkelte typer mat.
Flere plasser i Lofoten og Vesterålen så skulle det være lefser.
– I Lofoten så er jo Gnikkalefse det typiske, men det varierer litt fra plass til plass.
Det var også viktig å ha tilgang på råmelk til jul. Det var budeias oppgave å ordne.
– Kua som skulle kalve til jul ble kalt for «høstbærkua», forklarer Elstad.
Videre var det også tradisjon for å gi litt til dem som trengte det.
– I jula så var det sånn at alle skulle kunne komme innom å få seg mat. Det var viktig.
Noe nytt
Og i motsetning til i dag var det ingen overflod av gaver. Men likevel skulle det være et tydelig skille mellom hverdag og høytid.
– Det var veldig viktig at alle skulle ha et nytt plagg til jul. Og viktig var det også at alle plaggene var ferdige. Hvis ikke kunne noen dø. Det er i det hele tatt knyttet mye folketro til bestemte juletradisjoner, forteller Elstad.
Et par kilder fra 1800-tallets Vesterålen er brev fra Regine Normann, samt Hans Linds Nordlandsviser, utgitt i 1910.
– Den gangen var det jo et tydelig skille mellom den vanlige arbeidshverdagen og jula. I jula skulle rokken stå stille. Det var en høytid. Alt arbeid måtte være ferdig.
Også vasking av hus, kropp og klær. Den siste helga før jul, ble på folkemunne kalt «skjettenhelga».
– Da ble bading og vasking utsatt til like før jul, så det var den helga da folket gikk skitne, forklarer hun.
Hjemmelaget tre
Det er ellers vanskelig å skille helt presist på juletradisjoner fra ulike steder, siden folk til alle tider har flyttet på seg, tatt med seg skikker og også laget sine egne. Men en tradisjon er typisk for kysten, og det er hjemmelaget juletre.
– Juletre er jo en skikk som kommer ganske seint, og som med så mye annet så var det overklassen som startet, og så spredde det seg etter hvert.
Men den gangen var det mindre skog enn i dag, og gran var ikke å få tak i her nord. Da ble løsningen å lage treet selv.
– De velstående kunne jo få fraktet et grantre sørfra. Men for folk flest var juletreet en staur med einerkvister i, forklarer Åsa Elstad.
For dem som var flinke, kunne resultatet bli riktig bra, og disse heimelaga trærne var lenge vanlige her nord.
Høytid
Maten var forberedt, mørket senket seg, talglysene var støpt og klesplaggene ferdige. Julefreden kunne senke seg. Og den startet klokken fem, på julaften.
– Da begynte jula, gjerne med at man dekket kaffebordet. Hadde man ikke kaffe, var karve-te vanlig å drikke.
Å dra i kirka på julaften, var derimot ikke vanlig.
– Avstandene var for store for de fleste, så vanligere var det å holde husandakt, forteller Elstad.
Og på julenatta kunne det være sterke krefter i sving. Da kunne nemlig de døde vandre fra hus til hus og kikke inn vinduene. Da gjaldt det å ikke se ut.
– Mye av den troen rundt dette med halloween, minner om ting man trodde på i forbindelse med jula. Jeg gjetter at mye av dette kan ha blitt blandet sammen på et tidspunkt.
– Dagen etter var det julefrokost, og i romjula var det vanlig å dra til høgmesse i kirka. Ellers var det viktig å holde seg inne første og andre juledag. Seinere i jula dro man på besøk til hverandre.
Og jula sluttet ikke ved nyttår, sånn som mange har begynt med i dag.
– Nei, det er enten til trettende dag jul. Eller, hvis man vil strekke det ekstra langt, til tjuende dag jul. Men da kom tjuende dag Knut, og jagde jula ut, sier Åsa Elstad.