I en reportasje i NRK etter Brennpunkt-dokumentaren om Guds menighet i Lofoten, stod det at noen politikere var sjokkert over kristne privatskoler. Jeg for min del er sjokkert over at Brennpunkt kan lage et slikt program, som totalt har fokus på å ramme et lite trossamfunn. Det burde også politikerne være.

Slik Brennpunkt/Bufdir har gått frem, stiller jeg meg spørsmålet om de tenker over hvilken skade dette gjør for barn og unge i et lite samfunn. De hevder at barna har det forferdelig i Guds menighet, men dette er virkelig et overtramp, slik jeg ser det.

Jeg hadde i utgangspunktet sagt ja til å delta i denne dokumentaren, men da jeg så agendaen trakk jeg meg fra å delta. Det er jeg glad for i dag.

Les også

– Skillet på Napp omtales lokalt som «nappsfjæringer» og «vektningan», og er en klassisk fortelling om «vi» og «de andre»

I forkant av intervjuet ble det lovet at det skulle være nyansert, og at det også skulle være fokus på det positive ved å være i Guds menighet. Allerede etter den første samtalen fikk jeg en dårlig magefølelse, men jeg valgte likevel å fortsette intervjuet og hadde flere dialoger med Brennpunkt, der jeg ga uttrykk for min skepsis. Hver gang lovet de at de også kom til å ta med det som oppleves positivt.

Det er blitt meg fortalt at det er personer som tidligere har vært medlemmer som ønsket å stille for å fortelle om en flott oppvekst, men de fikk ikke mulighet til å stille. Årsaken til det tror jeg var at de også ville fortelle noe positivt og det var absolutt ikke agendaen til Brennpunkt.

Mitt ønske for å delta i programmet var å få fortalt hvordan jeg hadde hatt det i Guds menighet, på godt og ondt, og hvordan det var å gå på den offentlige skolen som medlem i Guds menighet. Jeg ville også fortelle litt om livet mitt utenfor Guds menighet og om hvorfor jeg vendte tilbake. Dette fikk jeg ikke mulighet fordi fokuset ble slik det ble.

Flere viktige sider som ble utelatt:

  • At unger fra menigheten er med på flere forskjellige organiserte fritidsaktiviteter (som ikke er arrangert av menigheten), eksempelvis klatring i hall, musikktimer på kulturskole, svømming, riding, turning og skikurs.

  • At begge skolene som drives av Guds menighet har en godkjent læreplan som er svært lik den offentlige – og deler de humanistiske verdiene, med noen tilpasninger til livssynet. Da blir det veldig misvisende å blande inn uttrykk som Reinertsen ble sitert fra, og som ble brukt i ordkrigen mot det bestående på 1880-tallet («Satans skoler»), da religionen var infiltrert i alle fag. Vi ser på oss selv som et alternativt kristent samfunn og ikke som en gjeng fariseere som hever seg over andre, slik Brennpunkt fremstiller menigheten som.

  • At kvinnene som anklaget Reinertsen for overgrep, frafalt disse - med den begrunnelse at de hadde blitt presset til å fremsette anklagene av to menn som var i konflikt med Reinertsen. Dette bør vel være en del av elementær kildekritikk, og hvilken som helst kan finne det ved å google litt.

Jeg blir oppgitt over at et program i NRK i 2020 kan bli så unyansert som dette. Vi bør alle ha som mål å respektere alle menneskers valg av livssyn, og jeg mener at også de som velger å basere sitt liv på religiøs bakgrunn bør bli det. Mange er opptatt av at Guds menighet for eksempel ikke feirer jul på tradisjonelt vis, men hvorfor trenger alle å gjøre det? Som samfunnet ellers har vi i Guds menighet fulgt utviklingen, men vi velger annerledes på noen felt. Bør ikke det også respekteres?

Det hevdes at Guds menighet er et lukket samfunn. Men det er da åpen dør på møtene, og om noen vil ha dialog med oss blir vi gjerne med på det.

Jeg er opptatt av at alle skal ha det bra, og særlig barn og unge. Jeg respekterer alle mennesker enten de tilhører menigheten eller ikke, og jeg forventer vel egentlig å bli respektert igjen. Men slik ting blir lagt frem i media føler jeg meg ikke mye respektert for valget jeg har tatt om å leve et litt annerledes liv enn flertallet. Mitt inntrykk er at det er mange som ikke ønsker å finne ut av hva vi står for. Det bør være et krav at man setter seg godt inn i andres trosretninger før man kommenterer skråsikkert i media.

Les også

Guds menighet-medlem: Kommentar til Ørjan Arntzen