I Lofoten er man ganske vant med både dårlig vær og dårlige kjøreforhold, men i helga opplevde mange lofotværinger et kaos på veiene som satte selv en sindig lofotværings tålmodighet på prøve. At det til enhver tid vil komme vær som utfordrer brøytemannskaper og beredskap er klart, og vi som lokalbefolkning alltid vil komme til å leve med at veier stenges av ras og snøføyk er også noen vi må akseptere.

Mange lofotværinger var derfor ute i ærend på lørdag for å kunne planlegge en helg hvor man risikerte at uværet både stengte veier og strømtilførsel. Jeg kan ikke snakke for alle bilene i den mange kilometer lange kolonnen som buktet seg forbi huset mitt langs Limstrandpollen, men selv ble jeg overrasket av snøstormen som kom noe tidligere enn meldt, og kanskje hadde jeg også undervurdert konsekvensene av den.

Likevel var jeg rimelig rask til å innse at jeg måtte hive meg i bilen og returnere fra lørdagsshopping for å komme meg hjem. På turen opplevde jeg at veien i praksis var stengt, men problemet var at det var ingen som informerte om det. Til tross for at det var dårlig vær og utfordrende kjøreforhold opplevde jeg også at den største utfordringen var at det ikke var noen som brøytet veien. Noe som for øvrig stod i sterk kontrast med kvelden før, da jeg bare i løpet av noen kilometer møtte tre brøytebiler som arbeidet med veien til tross for at været var utmerket.

Jeg har forståelse for at været kom langt mer plutselig enn hva værmeldinga formidlet, og at dette skapte utfordringer for brøytemannskapet. Men likevel var dette et meldt vær, og å oppleve at beredskapen kollapset totalt er en ganske skremmende opplevelse. Jeg har også forståelse for at når det står mange kilometer med kø langs E10 er det utfordrende å brøyte veien. På det tidspunktet jeg kjørte hjem er jeg likevel kritisk til at det ikke var en eneste brøytebil ute mellom Leknes og mitt hjem på Limstrand. Min logikk er så enkelt at når jeg greier å ta meg frem til min Ford Focus burde det også være mulig for brøytemannskapet å holde veien åpen. Jeg tror også at dersom man hadde brøytet veien fra uværet startet ville langt flere hatt mulighet til å returnere der de kom fra.

Hva som foregikk etter at jeg kom hjem vet jeg mindre om, og hvorvidt det var brøytet eller ikke. Fra mitt perspektiv ser jeg at det står lange køer langs Limstrandpollen, og at det tydeligvis var en utfordring ift. å holde veien åpen ved Lyngedal. Jeg vet at passerte brøytebiler rundt Haverringen noen timer etter jeg kom hjem uten at det så ut til å hjelpe på situasjonen rundt hovedveien som da sannsynligvis var fylt opp av biler som stod fast.

Det siste poenget mitt er at de som er ansvarlig for brøytingen må kommunisere langt tydeligere rundt hva som foregår. At veien er ufremkommelig skjønner alle, men slik det var på lørdag var den beste informasjonen den man fikk av bergingsbilen - noe som måtte fremstå som en kuriositet for de som stod fast. Bergingsbilen kommer, men ikke brøyteplogen. Brøyteselskapet selv formulerte seg i de vendinger at de hadde hatt et møte og hadde lagt en strategi. Å fortelle hva denne strategien gikk ut på var tydeligvis ikke en del av strategien. Jeg vil tro at de som leste avisene og ser at det hadde vært et møte for 6 timer siden seg lurte på hvor lenge dette møtet egentlig skulle vare. Situasjonen som var på lørdag er en situasjon som er potensielt livstruende. Både for de som står fast langs veien og for eventuelle personer som har behov for medisinsk hjelp. Derfor synes jeg det var merkelig at kommunikasjon fra de som er ansvarlige for veivedlikeholdet var så fraværende.

Jeg vil poengtere at jeg ikke har noe generelt å utsette mot vintervedlikeholdet i Lofoten, og med 30 minutter for å komme meg på jobb er jeg avhengig av det. Dette var dessverre likevel en betenkelig opplevelse for oss som er avhengig av E10 for å skaffe matvarer, medisiner og å dra på jobb.