Flere land har erklært pandemien for over. Hva har egentlig skjedd de siste to årene? Har vi lært noe?

Lokalavisene i likhet med riksdekkende media har hatt et ensidig fokus på pandemien og heiet frem alle tiltakene som myndighetene har iverksatt, og i enkelte tilfeller etterlyst strengere tiltak. I et banner på nettutgavenes forside har man løpende oppdatert leserne om antall tilfeller i Lofoten. Om dette er faktiske tilfeller eller antall positive tester vites ikke. FHI opplyser at ved tilfeldig testing kan så mye som 14 av 15 tester være falske positive.

Avisene, ofte omtalt som den fjerde statsmakt defineres av Store Norske Leksikon slik: Fjerde statsmakt er en uoffisiell betegnelse på pressen som referer til medienes selvpålagte rolle som samfunnsovervåker. Pressen skal avsløre maktmisbruk gjennom den såkalte «vaktbikkje-rollen». Det hadde vært interessant å høre hvordan redaktørene i Lofotposten og Lofot-Tidene vurderer utførelsen av sitt samfunnsoppdrag.
Eller er man bekvem med å bli oppfattet som en logrende puddel ved maktens bord, eller kanskje en Border Collie som gjeter innbyggerne på vegne av myndighetene.

Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) kom med en rapport i august -21 som konkluderte med at man like gjerne kunne bli smittet på 200 meters avstand som på 2 meters avstand i rom med «mixed air». ‘

Det kom tidlig påbud om bruk av munnbind dersom man ikke kunne holde 1 meters avstand til hverandre. En rapport fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA antok at munnbind kunne gi en viss beskyttelse, spesielt munnbind som filtrerer bort slike små partikler. Slike masker er merket N95 eller KN95. Jeg kan ikke erindre at myndighetene på noe tidspunkt har nevnt anbefalt klassifisering ved bruk av munnbind. Og hvorfor har man holdt på denne meteren som MIT fant uvirksom?

I analyser nylig gjort av forskere ved Johns Hopkins Universitetet i USA konkluderte man med at nedstengningene var lite effektive for å berge liv, og antas å ha redusert dødeligheten med 0.2%. Når man tar alle de negative effektene inn i regnestykket (skolegang, arbeidsledighet, økonomisk aktivitet og offentlig pengebruk) fremstår kost/nytte effekten som lite lønnsom. Selv om alle dødsfall er en katastrofe for dem som rammes, burde man mye tidligere vurdert om tiltakene påførte mer skade enn sykdommen.

I Storbritannia hadde man en gjennomgang av registrerte dødsfall, og snittalderen på dem som døde AV korona (10% av hva man først antok) viste seg å være høyere enn gjennomsnittlig forventet levealder.

Rettsstaten ble erstattet med smittevernstaten, og vi fikk alle beskjed om å følge smittevernfaglige råd. Pfizer som har levert de fleste av vaksinene som er satt her til lands er et kontroversielt selskap, som har satt rekorder i utbetalinger av erstatninger og bøter. Faktisk så mye som $10.193.896.333 (iht nettsiden violationtracker) er utbetalt siden år 2000. Hvorfor vekker det ikke mer oppsikt at Regjeringens og helsetoppenes vurderinger hemmeligholdes i 60 år? Hvordan kan myndighetene holde hemmelig hva de betaler for vaksinene? Høringen til utvidelse av smittevernloven inneholder dystopiske og totalitære tiltak, er dette uinteressant for journalister?

Vaksinasjonsprogrammene i Norge har tidligere hatt som prinsipp at det skulle være basert på et frivillig og informert valg. Dette påstås også om koronavaksinene, eller gen-injeksjonene som det egentlig burde blitt omtalt som da de ikke «gir immunitet uten å gjennomgå sykdommen».

Det offentlige har løpende oppdatert befolkningen om hvor mange som har fått medikamentene, og avisene har publisert statistikker.
Enkelte ansatte i regionens helsevesen har brukt svært harde ord og stigmatiserende beskrivelser av sine pasienter for å få dem lydig inn i rekken.

Riksmedia har med stor iver slått opp at uvaksinerte har opptatt kapasiteten i spesialisthelsetjenesten, og det har fremstått som 17.mai og julaften på samme tid når man har funnet eksempler på «vaksinemotstandere» som har gått bort som følge av komplikasjoner som følge av, eller av viruset. Og i kommentarfelter har vaksinerte medborgere ledd seg skakke over dødsfallet. Litt på samme måte som at de som tør stå frem som skeptiske til vaksinen, undertegnede inkludert, møtes med «jeg håper du blir skikkelig syk» og «du burde stille bakerst i helsekøene».

Polariseringen er på sett og vis forståelig, og en menneskelig reaksjon på frykten som har blitt plantet i de fleste av oss. I Storbritannia benyttes en «nudge unit» (BIT) for å styre valgene innbyggerne tar. Britiske Behavioural Insights Team* (BIT), som ble etablert i 2010 benytter adferdspsykologi for å påvirke folk til å ta «de rette valgene». Men skal myndighetene bestemme hva som er i innbyggernes interesse? Er det da frivillig? Informerte valg?

Min påstand er at norske medier, inkludert lokalavisene i Lofoten har fungert som vår «nudge unit». Tilsynelatende ukritisk har redaktørene latt avisene fungere som et mikrofonstativ for myndighetene og enkeltleger som fritt har fått raljere og fremsette påstander og karakteristikker på sine medborgere.

Avisene selv har ukritisk publisert tall på positive tester/nye tilfeller (?), benyttet skremmende grafikk og publisert antall kovidpasienter innlagt på sykehuset uten å sjekke om de var lagt inn med, eller på grunn av kovid. Har redaktørene i avisene reflektert over konsekvensene av klikkhoreriet og fryktpornografien? Har avisene bidratt til å skape unødig eller overdrevet frykt? Har avisene skremt folk til å ta en injeksjon de i utgangspunktet ikke ønsket?

I mine øyne har media mistet mye troverdighet i løpet av de siste to årene. For hvor ble den kritiske journalistikken av? Hvorfor får ikke alle bivirkningene av vaksinen plass under journalistens lupe? Hvorfor ble ikke alle sykehusinnleggelsene som følge av bivirkninger omtalt som noen som opptok plass på sykehusene slik man hengte ut de uvaksinerte?

Når tåka nå er i ferd med å lette, håper jeg flere ser hvilken elendig ide disse koronasertifikatene var. Ikke bare er de ulogiske da vaksinerte både blir syke og smittet videre like godt som en uvaksinert. Men på grunn av hva de representerer. I det massivt overvåkede Kina har man et system hvor innbyggerne får tilgang til normale friheter ved å ta valg myndighetene mener er gode, og ved å blindt adlyde myndighetene. Og straffet for å ta dårlige valg. Dette kalles for et «social credit system», og straffen for å ha lav score kan eksempelvis være at du ikke får reise, ta inn på gode hoteller, få mulighet til å ta opp lån, bli nektet å ha kjæledyr eller at ungene dine ikke kommer inn på høyere utdanning.

Koronasertifikatene er et steg i samme retning. Myndighetene skal ikke innvilge deg dine friheter for å adlyde dem, frihetene er dine i utgangspunktet og kan ikke tas fra deg utfra dine medisinske valg. Godtar man først innføring at en slik rangering av innbyggerne, hvilke andre krav må du senere tilfredsstille for at myndighetene skal «innvilge deg midlertidig frihet».

27/5 2021 ble det vedtatt endringer i smittevernloven, og et enstemmig storting vedtok å gi regjeringen hjemmel til å gi forskrifter om isolering og andre begrensninger i bevegelsesfriheten. Høringsnotatet (feb-22) knyttet til forlengelsen av reglene for koronasertifikat er ikke lystig lesing, vi har ikke sett slutten på bruken av sertifikatet. Til tross for at man vet at uvaksinerte og vaksinerte smitter like mye, og at en videre bruk av sertifikatet umulig kan handle om smittespredning.

Kløften mellom vaksinerte og uvaksinerte vil nok stille forsvinne, men vår tiltro til helsemyndighetene vil bli svekket i kjølvannet av dette.
Og skal mediers troverdighet gjenreises, innebærer dette en grundig selvransakelse og et nådeløst oppgjør med rollen de har spilt siden februar 2020.

For eget vedkommende har jeg ikke en eneste gang lagt meg borti andres vaksinevalg, fordi at jeg mener enhver skal gjøre det som de finner rett for seg og sin risiko og jeg respekterer andres valg. Jeg håper respekten for «de andres» valg etter hvert kan deles av alle, uansett vaksinasjonsstatus.

I dagens polariserte debattklima må det desverre også slås fast: Jeg er ingen vaksinemotstander og har fulgt normalt vaksineprogram, samt tatt anbefalte vaksiner i forbindelse med reiser til fjerne strøk, men har aldri tatt influensavaksiner. Men har stor respekt for at andre tar et annerledes valg for seg og sin kropp, enn hva jeg gjør for meg selv.

Håper på et utfyllende svar fra de respektive redaktørene