Tar mot hundre barn i året

Akutte situasjoner: May Vollnes Johansen i teknisk fødestua med akuttbord med surstoff, varme og medikamenter til gjenoppliving. Har det vært en for tidlig fødsel i Lofoten, eller et barn er dårlig, kommer barnelegen fra Bodø. De regner med at barnelegen behandler et dårlig barn ca. to timer etter at alarmknappen ble utløst.

Akutte situasjoner: May Vollnes Johansen i teknisk fødestua med akuttbord med surstoff, varme og medikamenter til gjenoppliving. Har det vært en for tidlig fødsel i Lofoten, eller et barn er dårlig, kommer barnelegen fra Bodø. De regner med at barnelegen behandler et dårlig barn ca. to timer etter at alarmknappen ble utløst. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

I 2013 ble ca. 45 prosent av alle ferske lofotinger født på Gravdal, og 55 prosent i Bodø eller Stokmarknes. Ca. 70 prosent av mødrene som fødte utenfor Lofoten, kom tilbake til Gravdal i barsel.

DEL

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

- Damene i Lofoten ønsker å føde i Lofoten, men de aller fleste har forståelse for hvorfor de eventuelt bør føde på et høyere nivå. De får uansett tilbud om å komme tilbake hit i barsel, og ca. 70 prosent benytter seg av dette tilbudet og kommer etter fødsel i Stokmarknes eller Bodø, sier avdelingsleder May Vollnes Johansen på fødestua på Nordlandssykehuset Lofoten.

Det er en torsdag i juli, og på fødestua ligger et to dager gammelt barn med sin far og mor. Tidligere på dagen er en nybakt mor og far som bor på Svalbard utskreven med et nytt familiemedlem. Det er en jevn strøm gravide som skal på ultralyd eller konsultasjon. Gynekologen har også fullt program denne torsdagen.

Det er stor aktivitet, men stemningen er rolig.

Det tror Vollnes Johansen kan være en av årsakene til at de fleste med tilhørighet til Lofoten ønsker sin barselperiode på sykehuset hjemme i Lofoten.

- Her er det stille og rolig og de får være i lag med barnet og de får ammetrening, forteller jordmoren på Gravdal-sykehuset.

Hundre barn ble i 2013 født på Gravdal og over 50 barn har sett sitt første lys i Lofoten så langt i år.

Fødsler er imidlertid ikke alt fødestua på Gravdal jobber med: De fastsetter termin på ultralyd, de kontrollerer alle svangerskap og snakker med alle gravide i Lofoten, de utfører selektering utfra nasjonale kriterier og gjennomfører gynekologiske konsultasjoner og operasjoner.

Se familien Bergs første møte med sitt nye medlem: Første møtet

Fornøyd trebarnsmor: - De er fantastisk flinke her

Les mer om hva som skjer innenfor sykehuset på Gravdals fire vegger i Lofot-Tidendes serie: Følg livet på sykehuset

Serien er resultatet av at én pasient fortalte hvor fornøyd hun var med behandlingen hun hadde fått på "sitt sykehus": - Det var helt fantastisk

Fakta om fødestua
Fødestua på Gravdal er omdiskutert, og til tider har det oppstått noen misforståelser om fødsler i Lofoten.

Her er noen fakta:

  • På fødestua på Gravdal utføres planlagte, normale fødsler
  • Risikogravide selekteres ut, det vil si de anbefales å føde på fødeavdelingen på Stokmarknes eller på kvinneklinikken i Bodø
  • Risikogravide selekteres etter gitte kriterier, som gjelder i hele Norge. Det er for eksempel kvinner med diabetes, epilepsi eller annen sykdom, de som tidligere har hatt keisersnitt, de som går over tiden eller de som skal få tvillinger
  • Friske førstegangsfødende kan føde på Gravdal
  • Det fins, døgnet rundt og hele året, en beredskap som kan utføre nødkeisersnitt, og som kan stabilisere og behandle dårlige barn og mødre
  • Fødestua i Lofoten er den eneste fødestua i landet som har en gynekolog på vakt, og som derved inngår i de ulike kriseteamene for keisersnitt og dårlig mor/barn
  • Det er ikke strengere kriterier for selektering av gravide fra Lofoten, enn det er andre steder i landet. Alle fødeinstitusjoner i Norge følger de samme kriteriene
  • Det er den lokale jordmoren som har møtt den gravide moren som gjør selekteringen på bakgrunn av de faste kriteriene
  • Det er ikke vanskelig å finne vikarer til fødestua på Gravdal. Mange jordmødre ringer og spør om å få jobbe i Lofoten. De liker blant annet at de kan følge graviditet og fødsel fra svangerskap til barsel

Opptrapping
May Vollnes Johansen poengterer at årsaken til utviklingen på fødestua de siste 15-20 årene er strengere krav ved fødsler. Hun mener helseforetaket ikke er i gang med å bygge ned funksjonen og viser til at Nordlandssykehuset satser i Lofoten, både i utstyr og lokaliteter. For eksempel planlegges et nybygg for 17 millioner kroner på Gravdal, et nybygg som blant annet skal inneholde fødestua.

Helse Nord satser på fødeenheter. De har blant annet en opptrappingsplan for jordmorstillinger osom har medført at to ekstra jordmødre er tilsatt i Lofoten i år.

Historien bak
Men først forteller hun historien bak omorganiseringen i slutten av 1990-tallet.

Frem til 1997 hadde man en fødeavdeling på sykehuset med gynekolog og kirurg i vakt.

- I 1996 begynte de faste allmenkirurgene å tenke på hva som skulle skje med fødeavdelingen i fremtiden. De skulle snart gå av og så at kravene ble strengere og strengere, at det ble større krav på spesialisering for å utføre fødselshjelp, forteller Vollnes Johansen.

Dette var bakgrunnen til at det til sist ble jordmorstyrt fødeenhet på sykehuset. Det ble først innført i en prosjektperiode 1997-98 for utprøving av modellen.

I juni 2000 godkjente fylkestinget i Nordland driften av en jordmorstyrt fødestua i Lofoten.

- Vi har aldri har hatt status som fullverdig fødeavdeling, poengterer Vollnes Johansen.

Som et følge av at sykehuset på Gravdal ble jordmorstyrt, mistet de muligheten til å utføre planlagte keisersnitt. Ikke på grunn av at denne kompetansen er tatt vekk fra sykehuset, men på grunn av at kravene for å utføre keisersnitt er strengere i dag enn de var før 1997.

Enda strengere
Enda strengere kriterier ble innført i mars 2012.

I dag får for eksempel ikke lengre mødre som tidligere har født med keisersnitt, føde på en fødestua, og ikke heller mødre som har gått svanger i over 41 uker pluss tre dager.

En annen endring er at gravide i dag må reise til planlagt fødested en uke før termin, hvis de ikke skal føde i Lofoten. Ledsager får ikke dekket opphold, men får redusert pris på overnattingssteder i denne periode.

Lang fartstid
De fleste som jobber på fødestua på Gravdal har jobbet der lenge. May Vollnes Johansen begynte på avdelingen i 1994, og ble enhetsleder i 1997.

Lengst på avdelingen har imidlertid Toril Hansen vært.

- Jeg har forløst en mor som jeg en gang har tatt mot, forteller hun.

Jordmor Reidun Karlsen har jobbet på føden i 17 år.

- Det skjer at det kommer personer og sier: Husker du meg, du tok mot meg, forteller hun.

- Man husker ikke alle, men de som det har vært noe ekstra med, og de som har fått mange barn, husker man, sier May Vollnes Johansen, og hun legger til:

- Men absolutt: Hver fødsel er unik. Og vi her på fødestua syns nok fødslene er selve desserten i jobben vi gjør.

PÅ vei til ultralyd
Amalie Klausen fra Bøstad venter på å få komme inn på ultralyd.

Hun er 23 år og andregangsfødende.

- Sannsynligvis får jeg keisersnitt i Bodø på grunn av en komplisert første fødsel, forteller hun.

Hun syns det er greit å føde et sted med barneleger. Sist hun fødte holdt det på å gå skikkelig ille. Heldigvis var hun selektert og skulle føde i Bodø, og det viste seg å være et lykketreff.

- Hvis jeg ikke hadde vært i Bodø kunne resultatet blitt annerledes. Det sto om minutter, og barnelegen kom ned i sivile klær - så fort gikk det, sier ettbarnsmoren.

Hun føler seg likevel helt trygg med å bo i Lofoten, på tross av sine erfaringer.

- Jeg føler meg overhodet ikke utrygg. Folk her på Gravdal er like flinke som andre plasser. Jeg håper jeg får komme hit på barsel.

Tidligere saker i sykehusserien:

Ser gjennom alle mennesker: Yter service for helsesektoren

Brakk armen: Fikk hjelp på Gravdal

Stafettleger fra Sverige: - Det passer meg veldig bra

Fritt sykehusvalg: Sentralisert til Gravdal

Rapport om mindre sykehus: - Helsereformer bygger på feil og myter

Dagkirurgi: - Litt spent, men ikke nervøs

Får bedre vei: Humpete ambulansevei

Pasientreiser: Organiserer alle reiser

Medisinsk: God morgen medisinsk avdeling!

Skrivestua: Tar diktat

Rapport om små lokalsykehus: - Viktig rapport for videre diskusjoner

Filip får oppfølging: - De gode hjelperne

Hode og bevegelse-avdelingen: Følger pasienten

Bernhard har kreft: Uhelbredelig livskraft

Traumeøvelse på sykehuset: Alltid i beredskap

Lars Solstad tror ikke sykehuset på Gravdal kan bli god på alt: - Kan ikke bli god på alt

Artikkeltags