Terningkast 5: Shakespeare anno 2014

Eselet: Alvedronningen Titania blir fortryllet og forelsker seg i et esel, spilt av Rune Storsæther Løding.

Eselet: Alvedronningen Titania blir fortryllet og forelsker seg i et esel, spilt av Rune Storsæther Løding. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Onsdag viste Nordland Teater "En midtsommernattsdrøm" av William Shakespeare. Les hva vår anmelder synes!

DEL

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

Jeg tror William Shakespeare hadde likt instruktør Kjell Mobergs tolkning av komedien Shakespeare skrev helt på tampen av 1500-tallet.

Komedien "En midtsommernattsdrøm" veksler mellom en kjærlighetshistorie i antikkens Hellas og en mer absurd alveverden. Midt mellom de to verdene står djevelen Puck og styrer.

Intrigene kommer, som oversetter Halldis Moren Vesaas har sagt "i fleng" gjennom hele stykket.

Nordland teater har fylt en tallrik rolleliste med fem skuespillere: Linda Mathisen, Rune Storsæther Løding, Kristian Winther, Hilde Stensland og Stein Hiller Elvestad.

De skifter rollefigurer med enkle ytre midler som endring av en dialekt, en krone eller et par briller. Alt i et lekende tempo, og samspilt med lys, lyd, musikk, røyk og andre teatereffekter.

Publikum sitter på tre sider rundt spilleplassen, i et verandalignende amfi, og mellom og på sitteplassene forteller ensemblet historien om forelskelse og trylledråper, forviklinger og alvekrangling.

Det er et godt håndverk i alle ledd. Når teater er spleiset sammen så pass solid som her, fungerer det. God timing får folk til å le. Og publikum lo høyt og ofte til Nordland Teaters versjon av teaterklassikeren.

Med så pass velsmurt ensemble kan det godt hende at rollefiguren Puck mister noe av sitt spillerom. Puck med sine ordspill anses av mange som den mest spennende rollen i stykket. En rollefigur med replikker som: "Skal vi se hva de gjør, mennesket er steika skjør" har mer å gå på enn å prøve å se farlig ut. I Stein Hiller Elvestads tolkning var Puck litt bleik, ikke bare i sminken, men også bleikere i uttrykket enn for eksempel Puck i Vestvågøy kulturskoles tolkning i fjor.

Men det er bare detaljer. Det var lett å kjøpe det overteatrale i replikkene og i bevegelsene. I et scenerom med gulv av kunstgress og bakvegg med plasttrær, og med kostymer det hadde vært naturlig å sette på en barbidukke, kan man jo tro at stykket ble bare kunstig og lite troverdig. Men det er akkurat det lekende, for eksempel rivalslåssing med nevnte plasttrær eller oversminkede ansikter, løsbart og trønderdialekt, musikk for å styre taktskifter, ja, alt teaterstykket var sammensatt av, som gjør Shakespeares ordspill og fyldighet troverdig også i Nordland 2014. "En midtsommernattsdrøm" var nok aldri ment å være realistisk.

Derfor tror jeg manusforfatteren hadde likt det som ble presentert i Stamsund onsdag. Og som fikk publikummet fra fem år og oppover til å gi en lang og varm applaus.

Jeg får si det som Shakespeare: "... lykken flyktig som en lyd, en hurtig skygge, raskere enn drømmen og kort som lynet i en kullsort natt."

Eller jeg kan sitere Maja, fem år, som nesten fikk en skuespiller i fanget onsdag, og som satt som oppslukt av det som skjedde i scenerommet i hele forestillingen:

- Det var veldig artig, og det var også artig å sitte så nært!

Det er et godt håndverk i alle ledd. Når teater er spleiset sammen så pass solid som her, fungerer det.

Artikkeltags

Det er et godt håndverk i alle ledd. Når teater er spleiset sammen så pass solid som her, fungerer det.