- Kan ikke bli god på alt

Fremtid: Lars Solstads mener det er en rekke tiltak som tilsier at styret i Helse Nord og direktører i Nordlandssykehuset HF ønsker å styrke sykehuset i Lofoten.

Fremtid: Lars Solstads mener det er en rekke tiltak som tilsier at styret i Helse Nord og direktører i Nordlandssykehuset HF ønsker å styrke sykehuset i Lofoten. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Alle i Lofoten som trenger øyeblikkelig hjelp, kan få det. Kan ikke sykdommen eller skaden behandles på sykehuset på Gravdal, stabiliseres pasienten og sendes videre til NLSH Bodø eller Tromsø Universitetssykehus for videre behandling på spesialistnivå.

DEL

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

- Jeg syns det er en god løsning at vi ikke har intensivavdeling her i Lofoten. Det er for lite sykehus, og det er ikke pasientvolum nok for at vi blir god på avansert intensivbehandling. For å bli god trenger vi mengdetrening. Man kan ikke bli god på alt, men vi kan bli god på å stabilere en pasient. I Bodø og Tromsø får pasienten intensivbehandling i avdelinger som har dette som sitt spesialfelt og er oppdatert på behandling og metoder.

Det sier avdelingsleder for akutt medisinsk klinikk (AKUM) i Lofoten, Lars Solstad.

Han har erfaring fra både intensivavdelingen på Oslo universitetssykehus og akuttmedisinsk på Nordlandssykehuset Lofoten.

Forskjellene er mange, men det er også likhetene.

- Et lokalsykehus er som et universitetssykehus i miniatyr. Det er samme problematikk, men i mindre format, sier Solstad.

På de store sykehusene står et team klar til å behandle akutte situasjoner hele tiden.

I Lofoten går personalet som har vakt i traumateamet hjem etter endt, "normal" arbeidsdag, og blir kalt inn ved akutte situasjoner hele kvelden og natta.

De kan jobbe med øyeblikkelig hjelp-pasienter hele natta, og likevel gå på jobb på ordinær arbeidstid dagen etter.

Det er det samme personalet som dekker døgnets 24 timer.

En annen forskjell er at på lokalsykehuset er normale dager forholdsvis rolige.

Det er begrenset innslag av ulykker og øyeblikkelig hjelp-pasienter. På det større sykehuset er det trøkk døgnet rundt, hele året, og pasientene krever personell med spesialkompetanse som igjen krever mye ressurser.

Mye av disse ressursene står klar i "stand-by".

På et lokalsykehus står det ingen i "stand-by".

Det er alltid oppgaver som skal løses.

Lars Solstad jobbet for eksempel på en avdeling på Ullevål universitetssykehus med 70 ansatte som tok seg av avdelingens seks intensivpasienter. En intensivseng kunne kreve ti spesialsykepleiere på døgnbasis - i overkant av tre per skift. Ved siden av dette var det ansatt seks intensivleger.

På andre siden: På lokalsykehuset kommer alle akutte pasienter til samme mottaket. De ansatte må være god på alt og inneha kunnskaper som dekker alle medisinske fagområder. Personalet i mottak er fleksible og dyktige.

Les mer om hva som skjer innenfor sykehuset på Gravdals fire vegger i Lofot-Tidendes serie: Følg livet på sykehuset

Serien er resultatet av at én pasient fortalte hvor fornøyd hun var med behandlingen hun hadde fått på "sitt sykehus": - Det var helt fantastisk

Oppgaver
Lars Solstad tror at man i fremtiden må være kritisk og tydelig på hva et lokalsykehus skal gjøre, og hva de ikke skal gjøre.

- Vi kan ikke bli god på alt. Vi bør spesialiseres oss på pasientgrupper hvor det er lange ventelister innenfor for eksempel dagkirurgi, mener han.

Ikke alle behandlinger utføres på sykehuset på Gravdal.

- Det som ikke gjøres her i Lofoten er for eksempel kreftkirurgi og all kirurgi som krever spesialkompetanse og lang tid oppfølging etter en operasjon. Vi skal innenfor alle fagområder setter i gang livreddende tiltak og sikring av viktige parameter i påvente av helikopter eller ambulansetransport til et større sykehus, sier Solstad.

Godt omdømme
Han er glad i lokalsykehuset, og brukerundersøkelser viser at også pasientene har tillit i sitt lokale sykehus.

I brukerundersøkelsen utført på dagkirurgiske pasienter i 2013 gikk to spørsmål på omdømme. 95 prosent av de spurte svarte at de ville anbefale dagkirurgisk enhet ved NLSH Lofoten til familie og venner. Tilsvarende var det på spørsmålet om de ville benytte det dagkirurgiske tilbudet ved NLSH Lofoten igjen, dersom de fikk det samme helseproblemet.

- Samtidig kan vi jo forbedre oss, og forenkle ting. Vi har fått tilført midler for å oppdatere oss i forhold til akuttbehandling, men det blir aldri nok, det er alltid et etterslep og sånn er livet, sier Solstad.

Han tror sykehuset må ha fokus på hva de lykkes med og hva de får til, samtidig som de må jobbe med forbedringsarbeid på sikt.

- Flere av lederne ved sykehuset deltar også i et forbedringsnettverk hvor alle fire lofotkommunene er med. Målet er at vi i fellesskap skal bygge kunnskaper om forbedringsarbeid, bidra til praktisk forbedringsarbeid samt at nettverket skal bidra til økt kontakt med andre ledere ved sykehuset og i kommunene. Det er viktig at vi utvikler og prøver nye metoder som er med på å sikre gode, robuste og solide pasientsløyfer for pasientens beste.

Tror på fremtiden
Avdelingslederen er ikke redd for at befolkningen i Lofoten skal miste sitt lokalsykehus. Altfor mange pasienter trenger øyeblikkelig hjelp hvert år, mellom 2800-3500 pasienter.

I tillegg opereres cirka 1200 personer på sykehuset på Gravdal hvert år.

- Vi har allerede i dag ca. 500 ambulanseflytransporter fra sykehuset og til Bodø og Tromsø. Hvis vi i tillegg skulle fly ut alle andre pasienter som i dag legges inn ved sykehuset vil det kreve store transportressurser. Dette virker urealistisk. Hvem skal organisere dette fra Lofoten dersom sykehuset med dagens funksjoner legges ned? Hvordan skal Bodø, Vesterålen og Tromsø kunne ta i mot denne pasientgruppen? Hva med hasteoperasjoner hvor du ikke har tid å vente på flytransport? Jeg tror at med dagens befolkningsgrunnlag i Lofoten så har sykehuset livets rett også i fremtiden, tror Solstad, men han legger også til.

- På den andre siden - det er ikke alltid lett å spå hva politikere og helsebyråkrater kan finne på. Det som er velfungerende og funksjonelt i dag kan være historie i morgen. Folk i Lofoten har gjennom tidene gått i mange fakkeltog for sitt lokalsykehus. Dersom det skulle bli behov for det atter en gang tror jeg nye fakkeltog vil komme. Lokalbefolkningen er glad i og setter sin lit til at vi har et lokalsykehus som er tilgjengelig når de trenger det. Sykehuset er en viktig institusjon i et lokalsamfunn. Vi må derfor gjennom samarbeid, fleksibilitet og kloke holdninger alle bidra slik at pasienter og pårørende blir møtt med kvalitet, trygghet og respekt når de kommer til oss.

Styrker sykehuset
Etter Lars Solstads mening er det er rekke tiltak som tilsier at styret i Helse Nord og direktører i Nordlandssykehuset HF ønsker å styrke sykehuset i Lofoten:

  • Etablering av ny Ambulansehelikopterbase på Evenes med tenkt oppstart fra 1. mai neste år. Målet er blant annet å styrke lokalsykehusene i Lofoten og Vesterålen og styrke kompetanse, den akuttmedisinske kjeden og rekruttering av anestesileger
  • Det er bevilget 17 millioner kroner til bygg som i fremtiden skal ivareta akuttfunksjoner som overvåkning, akuttmottak, mottakelse og observasjonssenger på sykehuset på Gravdal. I det nye bygget skal også føden og gynekologen få nye lokaler
  • KITS-kurs i traumesykepleie
  • Kvalitet, trygghet og respekt. De regionale helseforetakene er bærere av de felles nasjonale verdiene som ble vedtatt ved innføring og oppstart av Helseforetaksreformen i Norge
  • Pasientsikkerhetsprogrammet "I trygge hender" 2014 - 2017. Programmet har 11 innsatsområder som omfatter trygg kirurgi, samstemming av legemiddellister, riktig legemiddelbruk i sykehjem, forebygging av trykksår, forebygging av urinveisinfeksjoner i forbindelse med bruk av kateter, forebygging av overdosedødsfall etter utskrivelse fra institusjon, behandling av hjerneslag, forebygging av infeksjoner ved sentralt venekateter, riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten, forebygging av fall i helseinstitusjoner og forebygging av selvmord i psykiatriske døgnposter.
  • AKUM Lofoten har innført flere av programmene som inngår "I trygge hender"

Tidligere saker i sykehusserien:

Ser gjennom alle mennesker: Yter service for helsesektoren

Brakk armen: Fikk hjelp på Gravdal

Stafettleger fra Sverige: - Det passer meg veldig bra

Fritt sykehusvalg: Sentralisert til Gravdal

Rapport om mindre sykehus: - Helsereformer bygger på feil og myter

Dagkirurgi: - Litt spent, men ikke nervøs

Får bedre vei: Humpete ambulansevei

Pasientreiser: Organiserer alle reiser

Medisinsk: God morgen medisinsk avdeling!

Skrivestua: Tar diktat

Rapport om små lokalsykehus: - Viktig rapport for videre diskusjoner

Filip får oppfølging: - De gode hjelperne

Hode og bevegelse-avdelingen: Følger pasienten

Bernhard har kreft: Uhelbredelig livskraft

Traumeøvelse på sykehuset: Alltid i beredskap

Artikkeltags