- Helsereformer <br/>bygger på feil og myter

Vestvågøy kommune har støttet KILs arbeid med å få lagd en utredning om lokalsykehus. I kommunen ligger Nordlandssykehuset Lofoten.

Vestvågøy kommune har støttet KILs arbeid med å få lagd en utredning om lokalsykehus. I kommunen ligger Nordlandssykehuset Lofoten. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sentralisering av sykehus og nedleggelse av mindre lokalsykehus kan ikke begrunnes verken faglig eller økonomisk, viser fersk rapport.

DEL

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

- Små lokalsykehus driver like billig og produserer like gode helsetjenester som de store på de tjenester de ivaretar, skriver Kommunens Interesseforening for Lokalsykehus (KIL).

De har bestilt en rapport, som viser sammenhengen mellom størrelsen på sykehuset og parametere som liggetid, risiko for død, reinnleggelse, pasienttilfredshet, økonomi, etterfølgende livskvalitet etc. Rapporten er utarbeidet av økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høyskolen i Hedmark.

Rapporten "Helsereformer på feil premisser - sykehusstruktur, samhandlingsreform og lokalmedisinske sentra" blir presentert på pressekonferanse i dag 6. mai. Rapporten oppsummerer med at helsetaksreformen og samhandlingsreformen bygger på tvilsomme eller feil premisser, at det planlegges en nedbygging av lokalsykehus uten nevneverdig politisk innblanding og at dagens planlegging av strukturendringer i sykehussektoren er høyst mangelfull. Rapporten konkluderer også med at det er en myte at små sykehus er dyrere og dårligere enn de store, og at det brukes mer på helse i Norge enn i andre sammenlignbare land.

Det fins 57 sykehus i Norge i dag, er det er planlagt en reduksjon til 24-27 sykehus. Sju er allerede lagt ned. I Nord-Norge fins ti sykehus og det planlegges en nedleggelse av tre-fem.

Om de resterende nedleggelsene eller reduksjoner i tilbud blir realisert avhenger om det aksepteres politisk.

- Halvparten av Norges lokalsykehus er truet av nedleggelse eller betydelig reduksjon fra dagens helsetilbud. En fersk rapport utarbeidet av Høgskolen i Hedmark finner ingen sammenheng mellom de påståtte årsakene til nedleggelsene, sett opp mot eksisterende forskning på området, skriver KIL.

Ubegrunnet
Resultatene viser at nedleggelsene ikke kan begrunnes verken faglig eller økonomisk.

- Det er gode og dårlige sykehus både blant de store og de små. På enkelte områder viser det seg at de minste sykehusene leverer bedre økonomiske og helsefaglige resultater enn de store. Rapporten viser at det er andre forhold enn størrelse og beliggenhet som avgjør hvor gode sykehusene er, sier Bjarne Jensen.

Misvisende analyser Kommunenes interesseforeningen for lokalsykehus reagerer sterkt på at helseforetakene nå er i gang med å legge ned flere lokalsykehus, uten å demonstrere faglig grunnlag.

- Noe av det mest alvorlige rapporten avdekker er at utredningene og planene ikke inneholder fakta som belyser økonomiske fordeler eller kvalitetsgevinster, og de tar ikke utgangspunkt befolkningens behov for sykehustjenester. Flere av de avgjørende premissene er direkte feil, til dels basert på misvisende analyser og til dels basert på tro som ikke har dekning i faktisk kunnskap, sier lederen av KIL, Bjørn Sverre Birkeland, og han advarer regjeringen mot å sitte stille og se på at helseforetakenes styrer legger ned lokalsykehus uten grunn.

Kritiserer premisser
Rapportens hovedkonklusjoner kritiserer følgende premisser som er lagt til grunn for omstruktureringen av det norske helsevesenet:

  • «Norge bruker mer ressurser på helsetjenester enn sammenlignbare land, og resultatene står ikke i forhold til ressursinnsatsen.»

Rapporten dokumenterer at dette er feil, og at forestillingen baserer seg på en mistolkning av eksisterende statistiske data. Den dokumenterer videre at ressursutviklingen til sykehustjenester i Norge ligger på bunn i Europa.

  • «Med flere eldre vil vi ikke makte å finansiere helsetjenestene og skaffe nok personell til helsesektoren etter 2030 uten disse reformer.»

Rapporten dokumenterer at dette feil, og at departement og forvaltning ikke har evnet eller villet bearbeide/tolke tall og framskrivninger på en faglig korrekt måte.

  • «Norge har et overforbruk av sykehustjenester»

Rapporten dokumenterer at dette ikke er basert på faktisk viten, og at en spesialistgruppe i helse- og omsorgsdepartementet selv satte ned i 2011 konkluderte med det motsatte: At det ikke er dokumentert overforbruk av sykehustjenester hos eldre, men tvert imot et underforbruk av spesialisthelsetjeneste hos skrøpelige eldre ved innleggelse i sykehus. Det finnes faktisk ingen dokumentasjon på at unødvendige innleggelser er et systemproblem i norske sykehus.

  • «Samfunnet kan spare store ressurser på redusert liggetid i sykehusene særlig ved at utskrivningsklare pasienter overføres raskere til kommunene.»

Rapporten dokumenterer at dette utfra en total samfunnsøkonomisk betraktning er feil, og at tiltakene i samhandlingsreformen vil medføre helsemessige og økonomiske tap.

  • «Deler av dagens sykehustjenester kan ivaretas mer effektivt i kommunehelsetjenestene gjennom såkalte lokalmedisinske sentra med døgntilbud, også i kommuner med kort vei til nærmeste sykehus.»

Rapporten dokumenterer at påstanden mangler faglig belegg.

  • «Større sykehus leverer generelt sykehustjenester med bedre kvalitet og til lavere kostnader enn mindre sykehus»

En slik sammenheng kan ikke påvises ut fra de kvalitetsindikatorer og tall som foreligger offentlig. Mindre sykehus kommer like godt ut som større sykehus (og på noen områder bedre) både med hensyn til behandlingskvalitet og på kostnader for de tjenester et lokalsykehus skal ivareta.

Artikkeltags