Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

Bolle var på tur i fjæra da han så noe som han først trodde var en stein.

- Jeg så etter hvert at det var et dyr. Jeg antok først at det var en spekkhogger, men jeg er ikke helt sikker, jeg vurderte også om det kunne være en grindhval, sier Bolle, som anslår lengden til å være rundt to og en halv meter.

- Jeg har selv drevet kvalfangst i 14 år, i Barentshavet og på Grønland, så jeg er litt ekstra interessert i slike funn, legger han til.

- Svært ung

Førsteamanuensis ved Bergen Museum, De naturhistoriske samlinger, Anne Karin Hufthammer, bekrefter at John Arvid Bolles førsteinntrykk var riktig.

- Dette er en spekkhoggerunge. Og den er sikkert svært ung. Ved fødselen veier spekkhoggeren cirka 200 kilo og er fra to til to og en halv meter. Denne virker svært mager. Trolig er den nyfødt, eller i beste fall noen få måneder gammel, sier hun.

Massestranding

Hufthammer opplyser at dødsraten hos spekkhoggeren de første seks måneder ligger på 43 prosent, noe som regnes som svært høyt.

- For enkeltindivider kan årsakene til strandingen være generell svekkelse på grunn av sykdom, møte med båter eller fiskeredskaper, sult, temperaturforhold eller at de følger etter et bytte og blir fanget på stranden av tidevannet. Det finnes før øvrig flere arter, for eksempel spermhval, grindhval og falsk spekkhogger, der hele flokker kan strande. Den vanligste forklaringen, men sikkert ikke den eneste, er at dette er arter der de sosiale bånd er særlig sterk, og når en av lederne blir svekket, i mange tilfeller av virus, følger resten av flokken etter, sier hun.