Alltid i beredskap

Inn til akuttrommet: Ambulansefolkene Anne Berit Helle og Tor Einar Mitterschiffthaler ruller inn båren med en skadet mann til akuttrommet på sykehuset. Der står traumeteamet og venter.

Inn til akuttrommet: Ambulansefolkene Anne Berit Helle og Tor Einar Mitterschiffthaler ruller inn båren med en skadet mann til akuttrommet på sykehuset. Der står traumeteamet og venter. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Et traumeteam står til enhver tid klar til å stabilisere og berge liv på Nordlandssykehuset Lofoten.

DEL

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

Han har falt i trappa og vært bevisstløs. Han kan ha vært utsatt for vold, er forvirret og har smerter i nakken. Ambulansen kommer og han er snart på vei til sykehuset. Der står et helt traumeteam og venter.

Det koker i rommet. Folk er skjerpa, og adrenalinet er til å føle på, på tross av at det bare er en øvelse.

Til og med journalisten i rommet føler stundens alvor.

Dette er folk som møter kanskje de meste dramatiske situasjonene i Lofoten.

Som tar mot de skadete, sjokkerte, bevistløse, de akutt syke.

Vi er i rommet som kan berge liv. Som skal vurdere, medisinere, kanskje operere, kanskje stabilisere, uansett behandle og fortest mulig finne svarene.

Ta beslutningene om et annet menneskes liv.

Les mer om hva som skjer innenfor sykehuset på Gravdals fire vegger i Lofot-Tidendes serie: Følg livet på sykehuset

Serien er resultatet av at én pasient fortalte hvor fornøyd hun var med behandlingen hun hadde fått på "sitt sykehus": - Det var helt fantastisk

Det er ikke en virkelig situasjon, men kunne ha vært det.

Åtte ganger i året gjennomfører sykehuset i Lofoten traumeøvelser. Det har de nå gjort siden 2010.

Se bildeserie fra øvelsen: Øver på traumer

I dag skal det gjennomføres to øvelser, med ulike skift.

KITS- (Kurs i traume sykepleie)-instruktørene i Nordlandssykehuset Lofoten er intensivsykepleier Trude Reppe Selnes og anestesisykepleier Nina Johansen. De jobber begge på sykehuset på Gravdal.

De underviser personellet, unntatt legene, som utgjør et traumeteam på sykehuset.

- I fjor var det utløst 39 traumer på Nordlandssykehuset Lofoten, men selv med mange reelle traumer er det viktig å øve, slik at hele teamet blir godt drillet, sier Reppe Selnes.

Sette opp situasjonen
Markøren i dagens traumeøvelse er en av sykepleierne som selv senere på dagen skal være en del av traumeteamet.

- Jeg har vært markør én gang før, og det var veldig lærerikt, sier Espen Hansen.

Han blir sminket av Reppe Selnes, får malt på blåmerker på siden av magen og i pannen.

Det falske blodet, laget etter oppskrift fra tv-programmet Newton, får stå i dag.

Mannen som har falt i trappa har ikke ytre blødninger.

Det er fargestiftene som får gjøre jobben med å konstruere en så realistisk situasjon som mulig i denne øvelsen.

Espen får informasjonen han trenger for å spille sin rolle overbevisende.

- Du husker ingenting. Du forholder deg rolig. Du har vært bevisstløs, men er nå våken. Du er "liksom hjemme" når ambulansefolkene kommer, opplyser Reppe Selnes.

Alarmen er utløst
Traumealarm utløses av Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) etter gitte kriterier. Inne på akuttrommet fins det også en alarmknapp som kan brukes hvis det viser seg at en pasient som er kommet inn til sykehuset har behov for traumeteam.

I øvelsen er det Merete Hjertø som spiller AMK. Ambulansen blir varslet, og traumeteamet gjør seg klar til innrykk.

Tilkallingstiden for traumeteamet er 20 minutter. De som er i beredskap får beskjed direkte da alarmen utløses, og reiser umiddelbart opp til sykehuset.

Traumeteamet består av kirurg, assisterende lege på kirurgen, turnuslege, anestesilege, to operasjonssykepleiere, én anestesisykepleier, én fra laboratoriet, én fra røntgen og mottakssykepleier. Sistnevnte skal loggføre det som blir gjort med pasienten.

Traumeleder brifer teamet over situasjonen. Underveis får teamet mer informasjon via AMK.

Når pasienten kommer med ambulansen, er alle beredt. De kjenner situasjonen.

- Det er masse folk involvert, og enhver har sin plass og vet hva de skal gjøre. De som er i et traumeteam må være gode til å kommunisere og lytte. Det gjelder at fortest mulig få en helhet over hva som feiler pasienten, sier Reppe Selnes.

Kommer inn til sykehuset
Når pasienten kommer inn i huset, er det turnuslegens ansvar å se til at akuttheisen er ledig, at pasienten kan kjøres direkte inn og fraktes opp til akuttrommet i 2. etasje.

I øvelsen er det ambulansefagarbeider Tor Einar Mitterschiffthaler som rapporterer informasjonen ambulansefolkene har om pasienten videre til traumeteamet, blant annet at blodtrykket har falt.

Han og kollega Anne Berit Helle har hentet pasienten. De har blant annet satt på en nakkekrage, og undersøkt om det er tungt for ham å puste og hvor han har vondt.

I akuttrommet er traumeteamet kjapt i gang med å måle ulike verdier og snakke med pasienten. I dag er det kirurgisk overlege og traumeleder Hans Boman, radiografene Lill-Karin Hauan og Maria Rending (observatør her), turnuslege Sigrid Ann Vikjord, anestesilege Gunilla Melltorp, sykepleier Kirsten L. Wiik, operasjonssykepleierne Inger Egilsdatter (observatør her), Dagny Heggelund og Barbro Friksen og anestesisykepleier Kurt Naurstad som er på rommet.

Røntgen tar bilder, og laboratoriet blodprøve.

- Det virker som det er blødning i magen, sier anestesilege Gunilla Melltorp.

Det fallende trykket kan ha en sammenheng med en mulig brist i milten.

Til sist snur teamet pasienten for å sjekke baksiden.

De har vært gjennom de punktene de har på sin liste og pasienten går direkte til operasjon.

- Nå er det ikke mer vi kan gjøre her, avslutter traumeleder Hans Boman.

Evalueres
Øvelsen avsluttes, og Nina Johansen oppsummerer.

Hun gir ros til teamet, blant annet fordi det kom en rask avgjørelse om operasjon.

Hun gir også tilbakemeldinger på det som kunne vært bedre.

- Dere sjekket ikke om nakkekragen var skeiv. Det var den. Vi hadde bedt ambulansefolkene om å feste den skeivt. Ambulansen burde snakket høyere. Det er viktige opplysninger han kommer med. Turnuskandidaten holdt heisen litt for tidlig. Ellers syns jeg det gikk rolig og veldig fort, sier Johansen.

Dette skift er nå enda bedre drillet på traumer.

Nødvendig i Lofoten
Trude Reppe Selnes tror ikke akuttberedskapen kan flyttes fra Lofoten.

- Lofotens befolkning øker betydelig i løpet av sommermånedene, når man tar med cruiseskippassasjerene og buss- og bobilturistene. Noen av disse turistene blir innlagt på sykehuset hos oss. Da er det godt å ha ett lokalsykehus med akuttberedskap.

Tidligere saker i sykehusserien:

Ser gjennom alle mennesker: Yter service for helsesektoren

Brakk armen: Fikk hjelp på Gravdal

Stafettleger fra Sverige: - Det passer meg veldig bra

Fritt sykehusvalg: Sentralisert til Gravdal

Rapport om mindre sykehus: - Helsereformer bygger på feil og myter

Dagkirurgi: - Litt spent, men ikke nervøs

Får bedre vei: Humpete ambulansevei

Pasientreiser: Organiserer alle reiser

Medisinsk: God morgen medisinsk avdeling!

Skrivestua: Tar diktat

Rapport om små lokalsykehus: - Viktig rapport for videre diskusjoner

Filip får oppfølging: - De gode hjelperne

Hode og bevegelse-avdelingen: Følger pasienten

Bernhard har kreft: Uhelbredelig livskraft

Artikkeltags