Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
– Påskemorgen slukker sorgen til evig tid, heter det i den velkjente salmen.
Innenfor kristendommen er påsken den mest sentrale av alle høytider, som markerer selve den kristne kjernefortellingen: Kristus, Gud-som-er-blitt-menneske.-på-jorden, lider og dør på korset – etter å ha delt et siste måltid med sine følgesvenner. Etter tre dager gjenoppstår gudemennesket. Sola står opp, det går mot en ny vår for menneskeslekten – og/eller for den enkelte som gjemmer alt dette i sitt hjerte og grunner på det.
Lokalavisa skal ikke påberope seg forstand til å utdype budskapet om syndenes forlatelse – på strak arm i feriemodus mens snøen glitrer utenfor vinduet.
Så la oss begynne på en litt enklere tone:
– Sol sol, kom igjen! Solen er min bestevenn! synger barna i barnehagen.
Påsken markerer broen fra vinter til vår. Sola står opp, sola skinner, eggeplommen smaker av det søte liv. Under snøen begynner liljer og lyng å tenke på å reise seg: Det yrer av gjenfødelse, menneskene blir glade og våryre, de med.
Ut på fjellet! Fram med snuten og snuse mot livet! Påskeharen legger vinterfrakken fra seg og står brun og fin i sola!
I den kristne tradisjonen minnes man Jesu' siste måltid med en kollektiv gjentakelse: Nattverden, innvielsen i mysteriet som er livets fylde. Ikke uten et alvor: Til menneskelivet hører lidelse og vondskap – og døden lurer bak hjørnet. Men altså: Mer enn dette, i kjernen av livets mysterium.
Ja, nå driver lokalavisa og svermer i sola igjen!
Mens egget koker og skiene står fastspente på strake bein og venter i feriemodus! Husk nå bare at et godt påskemåltid, med egg og det hele, hører med til kulturtradisjonen:
– Ja sola skinner på hønsetrammen så snøen bråner ved hver en vegg
Og høna kjenner seg rau i kammen og går mot reiret og legger egg
Heisan og dudliatten tei for sola og deg og meg!
God påske til alle våre lesere!
