(Østlendingen): Det er fortsatt flere punkter hvor NKK mener det er behov for ytterligere presisering og endringer, men det er mye positivt å glede seg over for landets hunder og hundeeiere i lovforslaget.

Har risikert urettmessig avlivning

– Det er gledelig å se at departementet nå har lyttet til hundeeierne. Dagens lov har ført til utrygghet og bekymring på grunn av løs begrepsbruk og et urimelig fokus på straff, påbud og forbud. Folk har rett og slett fryktet å få hunden sin avlivet på bakgrunn av bagateller – og frykten har vært berettiget, sier Brenna.

NKK har derfor vært tydelig på at hele stilen i loven må endres. Slik at loven i større grad også fremhever de positive sidene ved hundeholdet, og sikrer hundeeiernes rettsikkerhet.

Gir bedre folkehelse

– Hunden gjør en uvurderlig innsats i samfunnet. Rednings-, politi-, og førerhunder er noen konkrete eksempler. I tillegg er det bevist at hunden styrker folkehelsen. Hunden får eieren ut i fysisk aktivitet, og har positiv effekt på eierens psykiske helse ved å være en trofast venn, påpeker Brenna.

Med godt over en halv million hunder i Norge og alt det positive de representerer, må samfunnet tilrettelegges for et trygt og godt hundehold. Det reviderte lovforslaget ser heldigvis ut til å ta et skritt i riktig retning på dette området.

20 års arbeid

– NKK har jobbet kontinuerlig for en endring siden dagens lov ble innført, og nå har vi blitt hørt. Det som gjenstår er å levere et grundig høringssvar med mål om å sikre rettighetene til hund og hundeeier i enda større grad, avslutter Brenna.

Onsdag la Landbruks- og matdepartementet den reviderte hundeloven ut på høring.

Vestvågøy kommune er en av høringsinstansene. Frist for å avgi uttalelse er 26. november.