Kutter NRK-lisensen - øker skatten

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Trine Skei Grande fjerner NRK-lisensen og øker skatten.

DEL

(Avisa Nordland) (Nettavisen): I går kom beskjeden om at NRK legger ned lisensavdelingen. I dag, under Landslaget for lokalavisers (LLA) landsmøte 2019 i Drammen, legger kulturminister Trine Skei Grande fram mediemeldingen.

Den største nyheten er awt NRK-lisensen forsvinner. I meldingen forklares den nye ordningen slik:

"Maksimal betaling for NRK per skattyter blir beregnet til om lag 1 700 kroner i innføringsåret. Regjeringen mener at denne løsningen vil være enkel og ubyråkratisk og ivareta sosiale hensyn ved at finansieringen av NRK blir underlagt fordelingsegenskapene i det alminnelige skattesystemet."

Gjelder fra nyttår

meldingen kommer det fram at regjeringen planlegger å

  • Avvikle kringkastingsavgiften fra 1. januar 2020 og fra samme tidspunkt finansiere NRK ved bevilgning over statsbudsjettet.
  • Skape inndekning på skattesida i innføringsåret ved at personfradraget blir redusert.
  • Etablere en ordning som gir NRK kompensasjon for inngående merverdiavgift.

I klartekst betyr den nye ordningen at NRK-lisensen forsvinner, men at dette innebærer økt personskatt, ved at bunnfradraget reduseres.

Mediestøtte til innovasjon og gratismedier

Klassekampen, Dagavisen og Vårt land og Nationen er blant avisene som får mest pressestøtte. Det er knyttet spenning til om regjeringen vil røre denne, særlig nå som Kr.F er i regjering og det kristne organet Vårt Land kan bli berørt av eventuelle kutt.

I tillegg til NRK-lisensen har det vært størst spenning knyttet til hva Skei Grande ønsker å gjøre med mediestøtten. I meldingen er det beskrevet som et mål å "modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer, sikre norsk journalistisk innhold og videreføre innovasjonsordninga for digital medieutvikling."

Momsfritak har vært et mål for mange medieaktører. Mediemangfoldsutvalget har landet på blant annet følgende tiltak:

  • Merverdiavgiftsfritaket utvides til alle nyhets- og aktualitetsmedier og salg av enkeltartikler.
  • Tidsavgrenset fritak fra arbeidsgiveravgift for nyhetsbaserte norske medieselskaper.

Produksjonstilskuddet til nyhetsmedier videreføres, men med justeringer:

  • Lokale medier får et minstetilskudd på 750.000 kroner (1.295 000.kroner for nordnorske aviser).
  • Tildskuddssatsen for nummer 2-aviser i storbyene blir erstattet av satsen for lokale nummer 2-medier. Endringen fases inn over fire år.
  • Nye tilskuddsordninger innføres for innovasjonsprosjekter (30 mill. per år), samfunnsviktig journalistikk (20 mill. kroner per år) og for nyhetsmedier som er gratis for brukerne (20 millioner kroner per år).

De politiske målene

Regjeringen lister opp disse målene for politikken i sin melding:

  • Sikre NRK som et ikke-kommersielt allmennkringkastingstilbud av høy kvalitet.
  • Arbeide for at NRK i minst mulig grad svekker aktivitetsgrunnlaget til medier som henter inntektene sine i markedet.
  • Vurdere å tilpasse NRK-plakaten slik at den tar hensyn til mediemangfoldet i en digital verden.
  • Holde oppe mediemangfoldet og muligheten til å ha alternative og reklamefinansierte allmennkringkastingstilbud.
  • Modernisere mediestøtten for å sikre et mangfold av utgivelser på ulike plattformer, sikre norsk journalistisk innhold og videreføre innovasjonsordninga for digital medieutvikling.
  • Fjerne dagens lisens og endre finansieringsmodellen for NRK slik at den blir mer framtidsrettet, sikrer redaksjonell uavhengighet og legitimitet, styrker den sosiale profilen og blir enkel og ubyråkratisk. All mediestøtte skal samles i en ordning.
  • Vurdere om produksjonar der NRK selv eier opphavsretten skal gjøres digitalt tilgjengelige under en fribrukslisens.
  • Arbeide for at internasjonale medieaktørar som opererer i Norge, må holde seg til norske konkurransevilkår.
  • Fremme en ny lov om medieansvar der kildevernet og redaktøransvaret blir vurdert.
  • Innføre fritak for merverdiavgift for elektroniske tidsskrift og sikre at ordningen tar vare på utviklinga av det digitale mediesamfunnet gjennom å legge til rette for elektroniske utgaver av trykte tidsskrift som ikke må vere heilt identiske med den trykte utgaven.
  • Håndheve prinsippet om nettnøytralitet slik at internett gir like muligheter for alle og bidrar til mediemangfold.

Artikkeltags