Gå til sidens hovedinnhold

Nordlandsforskning: Den nye normalen for et hardt prøvet reiseliv

«Den tilpasningskapasiteten som vanligvis har vært brukt for å håndtere uforutsigbart vær og rå natur, kan og må nå utnyttes i den omfattende omstillingen som kreves for å møte framtiden», skriver Karin Marie Antonsen og Brigt Dale fra Nordlandsforskning i denne kronikken.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I midten av mars kom Covid-19 til Lofoten. Antall kommersielle gjestedøgn ble halvert denne måneden, fra ca. 39 000 i 2019 til ca. 17 000. Fortsatt utgjorde allikevel utenlandske en høyere andel enn norske, henholdsvis 53 og 47 prosent.

I april og mai var reiselivet lammet. I april var det i underkant av 3000 gjestedøgn mot ca. 25 000 i 2019, mens det i mai var knappe 7000 mot ca. 35 000 i 2019. Av ca. 10 000 gjestedøgn i april og mai i Lofoten utgjorde utenlandske under 500.

Utlendingene hadde sluttet å komme. Nå gjaldt det å mobilisere hjemmemarkedet.

Det hersket altså stor usikkerhet i Lofoten før sommersesongen: Vil nordmenn komme, og hvor mange? Hvis de kommer, vil de benytte seg av kommersielle aktører eller praktisere det klassiske norske friluftslivet – altså bevege seg på egen hånd? Og hvordan skulle næringen og kommunene sørge for godt smittevern?

Les også

Anita trapper opp i sør: – Kundene handler hos oss i Lofoten om sommeren, og i Oslo om vinteren

Nå er tallene inne, og de viser en liten vekst (1 prosent) i antall gjestedøgn sammenlignet med juli 2019. Av ca. 136 300 gjestedøgn juli 2020 var 87 prosent, tilsvarende over 118 400, norske. Til sammenligning var det i juli 2019 ca. 51 500 norske og 83 500 utenlandske gjestedøgn. Dette betyr at det i juli 2020 var nesten 35 000 flere norske gjestedøgn enn det var utenlandske i 2019. Av de knapt 18 000 utenlandske overnattingene i Lofoten juli 2020 utgjorde finske 57 prosent, danske 13 og tyske 9 prosent.

Før Covid-19 var det en uttalt strategi å styrke helårsdestinasjonen Lofoten med satsing på vinter og oversjøiske markeder som Kina, Asia ellers og USA, en satsing som har ført til en dobling i antall gjestedøgn vinterstid. Epidemien har dog synliggjort en utfordring: Vinteren 2019 (januar-april) var 53 prosent av de kommersielle gjestedøgnene i Lofoten utenlandske, og innenfor camping var andelen utenlandske gjestedøgn hele 73 prosent. Tallene for februar 2020 viste da også fortsatt vekst, med 58 prosent av overnattingene fra utenlandske gjester. Men så var det altså bom stopp.

Den store andelen utenlandske gjester i Lofoten er en utfordring for gjenoppbyggingen av reiselivet. Juli 2020 ble reddet av norske reisende, men vi vet ennå ikke om nordmenn har fått mersmak på Norgesferie, eller om 2020 var et unntak basert på en kombinasjon av restriksjoner på utenlandsreiser og dugnadsånd. Vi vet heller ikke når vi kan forvente at de utenlandske gjestene vender tilbake, ei heller bedrifts- og konferansemarkedet. Spørsmålet er da hvilken tilpasnings- og endringsevne reiselivsbransjen i Lofoten kan mobilisere når store omveltninger inntreffer?

Les også

Næringsaktører på Vestvågøy har søkt om 9,8 millioner kroner i støtte: - Mange har behov for ekstra finansiering i en vanskelig tid

Bruk tilpasningsevnen til omstilling

I forskningsprosjektet ClimaTour har Nordlandsforskning sett på tilpasningskapasiteten i naturbasert reiseliv i Lofoten i lys av forventede klimaendringer. Vår forskning viser at aktører i Lofoten (før Covid-19) i stor grad oppfattet seg selv som tilpasningsdyktige i møte med værutfordringer og langsomme klimaendringer. Uforutsigbarheten har vært en del av forretningsmodellen. Et bredt utvalg av naturbaserte produkter har dessuten bidratt til stor fleksibilitet i et værhardt Lofoten. Noen aktører pekte på at de egentlig fryktet klimapolitikken mer enn selve klimaendringene, fordi endret politikk over natten vil kunne endre forutsetningene for deres drift. Eksempelvis vil økte CO₂-avgifter som et klimatiltak kunne ramme reiselivet hardt. Trusselen som en pandemi representerer ble bare så vidt nevnt av enkelte som en hypotetisk trussel. Med Covid-19 og myndighetenes restriksjoner sto plutselig næringen ovenfor utfordringer man tidligere ikke har sett maken til. Tilpasningsevnen presses nå til det ytterste og spørsmålet blir om den selvtilskrevne tilpasningsevnen kan mobiliseres?

Selv om restriksjonene gradvis lettes og flyruter gjenopptas, vil det globale reisemønsteret være endret i år framover. Folk vil tenke på egen sikkerhet når de skal velge feriemål eller destinasjon for forretningsreiser. Sensommerens utbrudd på hurtigruteskipet Fridtjof Nansen og påfølgende kaotiske håndtering samt mediedekningen av «tusenvis av Lofotinger i karantene» etter utbruddet på Vestvågøy, var trolig nok til at mange som vurderte Lofoten som reisemål i høst kansellerte eller i beste fall har utsatt reisen.

Les også

I sommer var de nye hyttene fullbooket: Men Kristian ser mørkt på høsten

Næringsministerens uttalelser om at reiselivet må slutte å snakke om krise, ta inn over seg «den nye normalen» og at det er tid for omstilling har provosert mange. Signalene fra reiselivsnæringen på sensommeren er også dystre. Men det som uansett er sikkert er at ingen på sikt vil velge reisemål ut fra hvilket reisemål som trenger det mest. I Lofoten må man stokke kortene på nytt hva gjelder både hvilke markeder, hvilke gjester og hvilke produkter man skal satse på.

Covid-19 har synliggjort hvor sårbart et reiseliv med stor andel utenlandske gjester er, men sommeren har også vist at det finnes gjester å hente både innenlands og regionalt. Lofoten er på trappene til å få Merket for bærekraftig reisemål, en ordning for destinasjoner og kommuner som har forpliktet seg til å jobbe for ivaretakelse både av natur, kultur, miljø, lokalsamfunn og økonomi.

Snuoperasjonen før sommersesongen 2020, med helomvending mot det norske markedet, samt innsatsen for å imøtekomme smittevernkravene og håndtere smittevern, viste evne til rask tilpasning. Den tilpasningskapasiteten som vanligvis har vært brukt for å håndtere uforutsigbart vær og rå natur kan og må nå utnyttes i den omfattende omstillingen som kreves for å møte framtiden. Økt fokus på kortreiste, bærekraftige og trygge opplevelser vil kunne bidra til at bedrifter overlever, men også til å sørge for økt omstillingskapasitet i en tid der omstilling til lavutslippssamfunn må prioriteres.

Les også

Hanne (46) fra Leknes tok doktorgrad i innovasjon, og har et råd til lofotbedriftene: – Samarbeid, vær kreative, og stå han av

Kommentarer til denne saken