En seier for fuglelivet i tida da kjærligheten blomstrer

En blåstrupe, som hekker i løvskog, helst nært vann.

En blåstrupe, som hekker i løvskog, helst nært vann. Foto:

Av

Begrensninger i hogsten i hekketiden er en seier for fuglelivet, skriver artikkelforfatteren.

DEL

MeningerLitt overraskende har skognæringen bestemt at det ikke skal hogges i skog med stor tetthet av fuglereir om våren og sommeren. Det er en viktig anerkjennelse av det problematiske ved at hogstmaskinene går året rundt.

Vi er inne i den tiden da kjærligheten blomstrer over hele landet. Horder med fugler har tatt den lange flyturen opp til toppen av jordkloden for å synge, spille og pare seg. Men skogbrukets hogstmaskiner stanses ikke, selv i hekketiden. Det er imidlertid gledelig at det nå innføres nye regler i PEFC norsk Skogstandard som sier at skogeier og entreprenør skal unngå hogst i skog av spesiell betydning for fuglelivet i perioden mai, juni og juli.

Norsk Ornitologisk Forening (NOF) arbeider for stans i all skogsdrift i hekketiden, men det er nok et stykke frem til et slikt mål. Når skognæringen likevel setter visse restriksjoner for egen virksomhet, kommer det etter stor oppmerksomhet og press fra flere naturvernorganisasjoner gjennom flere år. Den konkrete foranledningen til PEFCs vedtak nå er at Sabima og WWF har fått gjennomslag i forhandlingene om norsk FSC-standard for et forbud mot hogst i hekketiden i de mest artsrike skogene. PEFC har så plukket opp denne regelen fra den konkurrerende FSC-standarden, noe som er svært positivt.

Tettheten av fugler varierer en del med skogens kvalitet. Blant våre aller mest fuglerike skogstyper finner vi gråorskog, der tettheten av fugler ligger opp mot et nivå man finner i enkelte tropiske skoger! Undersøkelser ved Stjørdalselva og Gaula i Trøndelag avdekket tettheter på henholdsvis 2306 territorier og 4443 territorier per kvadratkilometer. Det meste av skogen som tas ut sommertid har nok en betydeligere lavere tetthet.

De nye begrensningene fører neppe til uforholdsmessige store ulemper for skogbruket. I Norge hogges det mest i homogene granskoger som en eller annen gang har vært plantet/forynget, mens gammel, flersjiktet løvskog er brukt som eksempel på skog som skal skjermes i hekketiden. Hogsten vår og sommer foregår på rundt 3300 ulike steder i landet i løpet av sommeren og omfatter over 80.000 dekar, skal vi tro næringens egne tall. Men selv om de nye retningslinjene ikke innebærer en revolusjon, er det likevel gledelig at man erkjenner det etiske dilemmaet ved hogst i hekketiden, og vil begrense skadevirkningene noe.

De alarmerende opplysningene fra FNs naturpanel (IPBES) om tilstanden for verdens naturmangfold gir oss et dystert bilde av fremtid dersom vi ikke gjør store endringer i måten vi forbruker ressursene og bevarer økosystemene på. Verdens bestander av fugler og dyr er mer enn halvert på få tiår. Krisen for naturmangfoldet har mange fasetter, men bunner ut i samme problemstilling: Hensynet til vekst og økonomisk vinning trumfer hensynet til andre skapninger vi deler jorden med. For å snu dagens utvikling trengs et paradigmeskifte i hvordan vi forholder oss til omgivelsene, med omfattende strukturelle endringer.

Skal hensynet til fuglelivet virkelig være førende for skogdrifta, må det derfor komme flere innrømmelser. Kontrollen med naturverdiene i skogen må opplagt bli mye bedre skal vi tro en ny BioFokus-rapport. rapporten fanget skogbrukets egen kartlegging av naturverdier kun opp rundt 14 prosent av kritisk viktig areal for naturmangfoldet sammenlignet med det uavhengige biologer gjorde. Næringen er heller ikke i mål når det gjelder å legge til rette for flersjikta skog, livsløpstrær, død ved og andre kritisk viktige livsmiljøer for mange arter. Gjøres hogsten på riktig måte vil flere fugler kunne leve der også etter hogst. For å følge opp Naturpanelets arbeid må vi derfor fortsette arbeidet med å se på hvordan hogsten i norske skoger kan gjennomføres til beste for artene der. Vi må rett og slett begrense oss og tilpasse oss livene til insekter, fugler og dyr. Flere restriksjoner vil hjelpe oss et stykke på vei. Hensynet til små, pipende fugleunger i tretoppene er et godt sted å begynne en slik reise.

LES OGSÅ: Fuglehus-entusiasten 

Artikkeltags