Greta Thunberg ord for ord. Hva er fakta og hva er feil?

Av

Klimaforsker «faktasjekker» påstandene i Greta Thunbergs tale- punkt for punkt.

DEL

Den unge klimaaktivisten Greta Thunberg holdt en tordentale under FNs klimamøte mandag. Mens 16-åringens framføring har fått massiv oppmerksomhet i både sosiale og tradisjonelle medier, har selve budskapet i talen fått mindre fokus.

Jenta har blitt latterliggjort og hånet av godt voksne mennesker – inkludert erfarne politikere og til og med en president. Enkelte hevder også at det hun sier er feil.

Nettavisen har gjennomgått den litt over fire minutter lange talen og trukket fram påstandene Thunberg fremmer.

Greta Thunberg tok for ett år siden initiativet til en skolestreik for å rette søkelyset på skadelige klimautslipp og global oppvarming, og satt alene utenfor den svenske Riksdagen. Mandag refset hun verdens ledere i en tale under FNs klimatoppmøte. Foto: Spencer Platt (AFP)

Greta Thunberg tok for ett år siden initiativet til en skolestreik for å rette søkelyset på skadelige klimautslipp og global oppvarming, og satt alene utenfor den svenske Riksdagen. Mandag refset hun verdens ledere i en tale under FNs klimatoppmøte. Foto: Spencer Platt (AFP)

Se hele talen i videoen øverst i saken – ord for ord.

Nettavisen har bedt seniorforsker Maria Sand ved Cicero – Senter for klimaforskning, om å gå punktvis gjennom påstandene for å vurdere om de står i overensstemmelse med forskningsresultatene i klimarapportene til FNs klimapanel (IPCC). Sand gjorde noe tilsvarende for NRKs Debatten tirsdag kveld.

Påstand: Mennesker lider, mennesker dør, hele økosystemer kollapser. Vi befinner oss på randen av en masseutryddelse.

– Her refererer Thunberg blant annet til en rapport som kom tidligere i år fra det internasjonale Naturpanelet (IPBES). Rapporten forteller at flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. For eksempel er 40 prosent av alle virveldyr på land, nesten en tredel av koraller og over en tredel av marine pattedyr truet. Det er flere forskere som i forbindelse med rapporten har uttalt at vi står overfor den sjette masseutryddelsen, sier Sand.

Påstand: I mer enn 30 år har vitenskapen vært krystallklar.

– Den første rapporten fra FNs klimapanel kom i 1990 og hadde mer eller mindre de samme konklusjonene som i dag. Det som skiller rapportene, er at vi har blitt enda mer sikre på at det er vi mennesker som står bak mesteparten av klimaendringene og at endringene skjer stadig raskere. FNs klimapanel består av en stor gruppe forskere fra hele verden som går igjennom all tilgjengelig publisert forskning på feltet. En stor del av gruppen byttes ut for hver rapport.

Påstand: Hvordan våger dere å fortsette med å vende ryggen til, og si at dere gjør nok, når de politiske løsningene som trengs overhodet ikke er i sikte.

– Rapporten fra det internasjonale Naturpanelet slår fast at det på verdensbasis blir gjort lite for å fjerne eller fase ut subsidier som er skadelige for naturmangfoldet. Den slår også fast at det er umulig å nå de kortsiktige globale målene for å bevare naturmangfoldet innen 2020 og gjøre kloden bærekraftig. De langsiktige målene for 2030 og 2050 vil kreve gjennomgripende og drastiske endringer i måten vi utnytter kloden vår på.

Påstand: Den utbredte ideen om å halvere utslippene våre i løpet av ti år, gir oss bare en 50 prosent sjanse til å forbli under 1.5 grader (temperaturstigning red.anm.), og en risiko for å utløse irreversible kjedereaksjoner utenfor menneskelig kontroll.

– Ja, beregningene viser at hvis vi skal «forbli» under 1.5 grader, må vi halvere utslippene i løpet av 10 år (fra 1. jan. 2018), og det er det kun 50 prosent sjanse for at vi klarer. Det er altså kun halvparten av modellene som viser at dette går an, men den andre halvparten av modellene går over 1.5 grader også med så kraftige kutt.

– Eksempler på irreversible kjedereaksjoner utenfor menneskelig kontroll er for eksempel smelting av Grønlandsisen. Dette er en stor og tung prosess, som vi ikke kommer til å klare å stoppe med det første selv med null utslipp. Oppvarmingen av verdenshavene vil ta tusenvis av år før vi klarer å avkjøle igjen.

Påstand: 50 prosent er kanskje akseptabelt for dere. Men disse tallene inkludere ikke vippepunkter, de fleste feedback loops (tilbakekoblingsmekanismer), ytterligere oppvarming skjult av giftig luftforurensning og aspektene ved rettferdig fordeling eller klimarettferdighet.

– Med tilbakekoblingsmekanismer mener vi en prosess som forsterker seg selv, omtrent som når du plugger gitaren din til en forsterker. Et eksempel er smelting av sjøisen. Når sjøisen smelter kommer det mer mørkt hav til syne og havet er mye mer effektiv til å ta opp varme fra sola som smelter sjøisen fortere. Du kan si at sjøisen på en måte smelter seg selv. Denne tilbakekoblingsmekanismen er med i klimamodeller, men det er sant at klimamodellene ikke inkluderer alle mekanismene. En prosess de for eksempel ikke inkluderer er smelting av permafrost og utslipp av metan. Det er derfor godt mulig at klimamodellene underestimerer den fremtidige oppvarmingen, men det er valgt å ikke ta de med fordi vi ikke vet nok om dem. I 1.5 graders-rapporten antar man at disse mekanismene kan utgjøre 100 gigatonn ekstra i CO₂-utslipp.

Påstand: De baserer seg også på at min generasjon skal suge ut hundrevis av milliarder tonn av deres CO₂ fra luften med teknologi som bare så vidt eksisterer.

– Ja, det er sant og det er nok et underkommunisert viktig poeng. I de fremtidige scenarioene for utslippskutt, antar man kraftige kutt pluss «negative utslipp». Det vil si at CO₂ må fjernes fra atmosfæren i store mengder, såkalt CO₂-fangst og -lagring. Dette er teknologi som ikke finnes i storskala i dag, kun ved små anlegg her og der. For å klare 1.5 graders- og 2-gradersmålet, antar man at slik teknologi brukes i storskala på fabrikker over hele verden.

Påstand: Å ha 67 prosent sjanse for å holde oss under 1.5 grader temperaturstigning, er de beste oddsene fra FNs klimapanel.

– Ja, det er også riktig. Dette er sjansen for at vi klarer å holde oss under, men ikke forbli under som nevnt over (nevnt i fjerde påstand red.anm.). Forskjellen fra over med 50 prosent, er om vi først går litt over 1.5 grader før vi klarer å avkjøle atmosfæren igjen. Det viktigste man kan huske her er at vi ikke er garantert at vi klarer det selv med så kraftige kutt.

Påstand: Verden hadde 420 gigatonn med CO₂ igjen til å slippe ut 1. januar 2018. I dag er dette tallet allerede under 350 gigatonn.

– Ja, det er også riktig. Dette er karbonbudsjettet, altså hva vi kan slippe ut før vi må ned på null. Siden vi slipper ut 42 gigatonn CO₂-ekvivalenter hvert år, og det ikke har vært noen kutt, har vi sluppet ut over 70 siden 1. januar 2018 og budsjettet har nå krympet. Dette viser at jo lenger vi venter med å kutte, jo kraftigere må vi kutte.

Påstand: Med dagens utslippsnivåer, vil det gjenværende CO₂-budsjettet være helt borte innen 8,5 år.

– Ja, siden vi nå har «sløst» bort over 1,5 år, er det ikke lenger 10 år, men 8,5 år før vi må ned i null.

Relevante referanser som underbygger påstandene til Greta Thunberg: Warning: a sixth mass species extinction is on the cards, Global Assessment Report on Biodiversity and Ecosystem Services, Global Warming of 1.5 ºC (IPCC) og Guest post: A new approach for understanding the remaining karbon budget.

Artikkeltags