– Lofoten er ikke velegnet for scooterkjøring

Illustrasjonsbilde: Snøskuter i terrenget.

Illustrasjonsbilde: Snøskuter i terrenget. Foto:

Av

Naturvernforbundet i Lofoten ønsker ikke snøscooterløyper i Lofoten.

DEL

MeningerIngen ansvarlige politikere i Vestvågøy eller andre Lofotkommuner må anbefale eller tillate snøscooterkjøring i Lofoten
«– Etablering av scooterløyper vil på sikt gi en betydelig mulighet for utvikling av næring og det vil bli et fint supplement til andre tradisjonelle og fysiske friluftsinteresser. I tillegg vil dette kunne tiltrekke seg nye besøkende til kommunen, mener Magnus Ellingsen i Vestvågøy Fremskrittsparti.»

Naturvernforbundet i Lofoten setter naturen på dagsorden og har følgende innspill til politikerne
Naturen i Lofoten er allerede under press fra svært mange hold gjennom nedbygging og diverse friluftsliv. Toppturer til fots og på ski, klatring og kiting er aktiviteter som øker i regionen på ettervinteren og tidlig om våren, og som kommer i tillegg til evt snøscooterkjøring.

Bruk av snøscootere øker menneskers rekkevidde voldsomt sammenlignet med ferdsel til fots eller på ski. Det er også populært å legge scootertraséer opp mot utkikkspunkt og skrenter hvor rovfugler holder til, nettopp på grunn av solforhold og utsikt. Bratte skråninger er også populære steder for lek med snøscooter, og vil gjerne bli besøkt selv om de ligger et stykke unna oppmerkede løyper. Andre steder i Norge, med erfaringer med snøscooter, viser at man ofte sliter med mye ulovlig kjøring utover traseene.
Lofoten har ikke «store vidder» velegnet for snøscooterkjøring, men begrenset areal mye brukt til friluftsliv, og med et rikt fugle- og dyreliv.

En svensk litteraturstudie (Terrängkörningens påverkan på djurlivet) sammenstiller forskning om terrengkjøring og påvirkning på dyrelivet. Rapporten oppsummerer at alle kildene konstaterer at terrengkjøring har «någon typ av negativ effekt», med snøskutere som relativt mest forstyrrende. De viser til dyrelivets negative energibalanse om vinteren, pga. begrenset næringstilgang parallelt med at forstyrrelser medfører større (uønsket) aktivitet og dermed økt energibehov, at gjentatte forstyrrelser fortrenger dyrene fra de foretrukne beiteplassene og dermed kan innvirke negativt på kondisjon og reproduksjon m.m.

Det kan være svært utfordrende å påvise at rovfuglhekkinger avbrytes som følge av forstyrrelser, og som oftest vil dette kreve omfattende overvåking. Som regel vil man registrere at tradisjonelle reirplasser ikke er i bruk, men uten å kunne slå fast at forstyrrelser (eller andre negative effekter av snøscooterkjøring) er den direkte årsaken. Kongeørna er blant artene som oftest har flere reirplasser den veksler mellom. Både havørn og kongeørn hekker flere plasser i kommunen, og er sårbare for forstyrrelser sen vinter og tidlig vår. Undersøkelser på kongeørn viser at den kan reagere atferdsmessig på forstyrrelser (f.eks. turgåere) allerede ved 1500 m avstand. Store variasjoner forekommer imidlertid mellom ulike individer og territorier, men det er konkludert med at aktiv forstyrrelse vanligvis skjer ved 750–1000 meter avstand.

Snøscooterkjøring kan også påvirke økosystemene som er grunnlaget for rovfuglers livsbetingelser. Endringer i potensielle byttedyrs forekomst og utbredelse, samt endring av predatortrykk, er blant de mulige påvirkningene.

Både lirype, fjellrype og hare er oppført som nær truet (NT) på den norske rødlista for arter, noe som i seg selv skaper problemer for rovfugler som i stor utstrekning har disse som byttedyr. Selv om fugler og dyr tilsynelatende kan tåle en del forstyrrelser, opplever de et fysiologisk stress som på sikt kan gjøre at de velger bort enkelte områder. Effekt av forstyrrelser er ikke alltid lette å observere, og de «usynlige» måtene dyr og fugler påvirkes på kan være mer alvorlige på sikt. Eksempler på slike lite observerbare endringer er økt hjertefrekvens og økt fysiologisk stressnivå.

Høysesongen for scooterkjøring sammenfaller i stor grad med hekketiden for rovfugler, men dette er også en tid da for eksempel orrfugl er i gang med kurtise og spill (leik).
Et slikt forslag er ikke bare på kollisjonskurs med naturhensyn, men også folkehelseperspektiv, andre brukere av utmarka og turistnæringen. Vil vi forringe Lofotens kvaliteter på denne måten, både for lokalbefolkningen og turister?

I forbindelse med liberaliseringen rundt bruk av vannscooter uttalte NHO reiseliv: «Norsk reiseliv har naturbasert reiseliv som en viktig merkevare. Den internasjonale trenden viser at bærekraft og fysisk aktivitet er i vekst, og Norge tilbyr dette til turistene. Vi må tørre å spisse produktet og markedet vi retter oss mot, selv om det innebærer å velge bort potensielle markeder. Norge satser kraftig på reiseliv, og at hyggelige nærmiljø, opplevelser og natur er de fremste trekkplastrene, skriver NHO Reiseliv på sine hjemmesider.

Artikkeltags