Drøvtygging av naturperler

Hvordan skal man forvalte vår rikdom i natur for framtidens generasjoner?

Hvordan skal man forvalte vår rikdom i natur for framtidens generasjoner? Foto:

Av

Jeg sitter her i vindusposten. Koser meg med en kopp kaffe på søndag morgen. Kikker ut av vinduet. Har hatt mange fantastiske opplevelser her på denne plassen.

DEL

MeningerFuglelivet på Haldsvågen yrer på denne tiden. Man kan aldri vite hva neste minutt vil bringe. Kikkerten er flittig brukt her fra posten i vinduet. Grunner litt på at kanskje jeg skulle gå ut og smøre plattingen. Nei,i dag er det litt kaldt kanskje. Tankene løper videre. Tenker på mennesket og naturen. Tenker at huset vårt egentlig står litt for nært deres område. Så går tankene over til andre motsetninger og argumentasjonen angående forslaget om mulig utbygging av industri/næring i Gjerstadområdet. Det er kanskje ikke så rart at mange føler seg utrygge når slike forslag kommer på bordet. Ingen vil ha slikt verken i sin hage eller i naturperla som man har trykket til sitt hjerte helt fra barnsben.

Kan man være trygge på at avgjørelsene blir etter folkets vilje? Klarer folk flest å holde seg orientert om viktige avgjørelser som dette? Tror ofte det er slik at folk flest dessverre reagerer først når man får høre at vedtaket er gjort.

Er denne redselen til «Gjerstad-tilhengerne» berettiget?

Dersom man for noen år siden hadde fortalt meg følgende: At det skulle bli tillatt å bygge et bygg på 2000 kvm. eller på 4000 kvm. som det nå er blitt omsøkt på stranda i Storeidøya. (Denne perla har vært her i kanskje årtusener.)

Da hadde jeg mest sannsynlig hånflirt. Imidlertid er dette nå et faktum. Bygget er arkitektonisk pent vil kanskje mange si. Allikevel er plasseringen nærmest latterlig i mine øyne. Klasket på en naturperle som burde være der for alle, og for all framtid. Ikke bare for 35 stykker som skal nyte god utsikt på jobb.

Det er ikke rart at Magnussen føler seg urettferdig behandlet. Deres forslag innebefattet også å fortrenge dyreliv og beslaglegge store områder som burde være totalfredet. Det nye byggverket i Storeidøya ligger ikke lenger unna enn et steinkast.

Det heter seg at man skal beskytte strandsonen og allemannsretten. Det nye bygget som planlegges i Storeidøya skal bygges ut i havet. Det blir ikke bare å føles ubekvem å gå forbi bygget, man må faktisk svømme dersom man skal passere. Sannheten er at denne perlen nå forsvinner for allmennheten. FN har nettopp kommet ut med en rapport som sier noe om vår fremferd, beslaglegning av natur samt fortrengning av arter. Jeg oppfordrer alle å se litt nærmere på den. Min hensikt er ikke å angripe verken politikere eller enkeltpersoner med mange penger i lomma. Heller ønsker jeg en åpen debatt om hva vi burde ta vare på. Hvordan man skal forvalte vår rikdom i natur for framtidens generasjoner. Slik det er nå virker det som det er et ikketema. I alle fall der hvor beslutningene tas.

Jeg etterlyser at næringslivet melder seg på med å vise vilje til å tilpasse seg naturen. Kanskje man kunne kappes om å komme med forslag som hensyntar naturen og at man vektlegger å lage minst mulig avtrykk?

Bærekraftig utvikling. Definisjonen er ifølge FN sambandet eller det norske Leksikon det samme: en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent etter Brundtlandkommisjonen i 1987.

Et begrep som mange er enig om viktigheten av. Er alle innforstått med definisjonen på en bærekraftig utvikling.? Hvilke verdier setter man høyest?

Dersom man beslaglegger og bygger ned den flotte naturen hva skal man da selge turister? Bærekraftig for økt vekst og profitt eller bærekraftig for naturen og etterkommerne?

Kan dette oppnås med begges interesser for øyet? Ville det ikke være fantastisk og fremtidsrettet dersom dette var tema? Når skal disse spørsmålene bli agenda i kommunestyret? Dagens tema er dispensasjoner fra reguleringsplaner fremmet av næringslivet eller private som ønsker å drøvtygge naturperler. Det er mulig det blir mindre arbeidsplasser av slik tenking. Kanskje jeg ikke har arbeid etter dette leserinnlegget, men heller uten arbeid enn samvittigheten for ikke å ha brydd seg når slaget sto.

Når skal denne veksten og vårt voksende konsum ende?

Alle disse spørsmålene forblir borte fra debattene både her og sentralt. Ingen vil snakke om det for da snakker man ned vekst. Det er jo dette hele vårt økonomiske system og samfunnet er bygd opp på.

Lurer på om «folk flest» i kommunen kanskje synes at turismen nå helst burde flate ut på dette nivået?

Kanskje vi kunne levere bedre kvalitet til besøkende og dermed hente ut mer pr. besøkende. Da kunne vi beholde naturmangfoldet og hvert år med stolthet vise fram dette for turistene. Dersom vi nå bare øser på, og satser på kvantitet foran kvalitet vil Lofoten i verste fall være nedslitt og utslitt om få år.

Dersom man fortrenger dyreliv på land og sjø hva har vi igjen å leve av og for i Lofoten?

Det blir så mange spørsmål! Jeg tar en slurk kaffe. Alle fuglene letter og hele området koker. Det er ikke til å tro at så mange fugler er i dette området dersom du ikke har sett det før. En stor majestetisk havørn er ute på tokt. Da er alle innbyggerne i Haldsvågen på lag. Gråmåke, terner, storspove gravand, stokkand, gås osv. osv. Majesteten er stor, men mengden av mobbere fra Haldsvågen blir overveldende. Den blir kjeppjaget ut av området.

Denne gangen måtte den dra hjem sulten.

Artikkeltags