I denne stabelen ligger<br/>en trofast, lyseblå venn

Etter 25 år i Bjørnar Stormos eie endte den lyseblå volvoen i denne stabelen på Lofoten Bilopphuggeri.

Etter 25 år i Bjørnar Stormos eie endte den lyseblå volvoen i denne stabelen på Lofoten Bilopphuggeri. (Foto: )

Av

Bjørnar Stormo hadde lommetørkleet klart da han dro til bilopphuggeriet med sin Volvo 240.

DEL
<div id='netboard-1'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('netboard-1'); }); </script> </div>

Les Lofot-Tidende i 5 uker for KUN 5 kr!

Opprinnelig publisert i Lofot-Tidende

- Vi har tatt farvel, jeg er mentalt forberedt, sier Bjørnar Stormo, som har forberedt seg til denne dagen i noen måneder.

Bilen som har vært i hans eie i 25 år gikk ikke gjennom den siste EU-kontrollen. Tidens tann har satt sine uhelbredelige rustspor, og bilen må skrotes på tross av at motoren fortsatt tikker som en klokke.

Bjørnar Stormo kjøpte en sju år gammel Volvo i 1989 i Drammen, en velholdt 240 som en eldre mann hadde kjørt pent i bilens første leveår. Bilinvesteringen til en god pris ble et faktum, på tross av at ikke bilmerket var riktig godkjent av faren til Stormo. Senior hadde Ford Sierra, og mente at sønnen skulle følge i farens fotspor. Volvo betegnet han som traktor.

- Det ble sagt at det var den dagen jeg ble voksen og frigjorte meg fra mine foreldre, den dagen jeg tok inn Volvo i familien, sier Bjørnar Stormo.

Han legger til:

- På en måte fikk faren min rett. De siste årene har jeg betalt den samme årsavgiften på Volvoen som man betaler for en traktor, fordi bilen er blitt veteranbil, sier han.

Bilen er godt brukt. I alle år har den lyseblå Volvoen gått sin pendlertilværelse mellom Stormo-hjemmet på Voll og jobben på Leknes. Kilometertelleren stoppet på 389.999 for noen år siden, og har stått der siden. Tre sønner har øvelseskjørt i bilen og den har vært jevnlig på ferie i Sverige. Baksetet, som undertegnede mener ser ut som et skikkelig klinebaksete, er også godt brukt, men Stormo poengterer at det kun har vært sømmelig opptreden innenfor bilens fire vegger. Som han vet om.

Ikke alle har sett skjønnheten i den lysblå utsiden, som etter hvert bærer preg av rust. Men Bjørnar Stormo har vært glad i og stolt over bilen sin, og ser skjønnheten fra innsiden.

- Folk spør om jeg ikke er forlegen over å kjøre en slik bil, men jeg sier at det går greit, jeg bryr meg ikke.

Mandag gikk en av de få Volvo 240 som er igjen i landsdelen sin siste kjøretur ned til Lofoten Bilopphuggeri i Mjåneset på Leknes.

<div id='outstreamvideo'> <script> googletag.cmd.push(function() { googletag.display('outstreamvideo'); }); </script> </div>

På jobben står sykkelen og venter.

- Dette kan bli et påskudd for å begynne med å sykle på jobb, sier 60-åringen.

Artikkeltags