Et hjertesukk fra Ørjan Arntzen: – Derfor trengs sunn fornuft. Derfor trengs Marthe Valle

Av
DEL

LeserbrevI helgen fikk jeg gleden av å overvære Marthe Valles konsert «Oversett» som har vært på turne flere steder i Lofoten. Etter vel overstått konsert fortalte artisten de tilstedeværende om sitt sosiale engasjement for flyktninger. Hun fortalte om livet i flyktningleirene i Hellas. Om mangelen på hjelp. Om nøden. Om fortvilelsen. Men også om gledene. Om håpet. Om optimismen.

Hele seansen endte opp med at det var noe jeg ville si.
Jeg fikk noe på hjertet.
Jeg fikk en Marthe Valle på hjertet.

Dråpen i Havet, organisasjonen Marthe Valle arbeider frivillig med, peker på at det er 65.000 mennesker på flukt i Hellas. Disse menneskene lever under forhold som betegnes som umenneskelige. Via Dråpen i Havet får mennesker flest muligheten til å ta del i forholdene til flyktningene. Noen reiser som frivillige - og vi andre får muligheter til å høre historiene fra de som reiste. Men bare hvis vi tar oss bryet med å høre etter.

De som velger å ikke høre etter hevder ofte at vi andre er naive og bare tenker med hjertet. Det hevdes at vi er simple godhetstyranner som bare ønsker å fremheve hvor god vi selv er. Det hevdes at vi kan ikke hjelpe alle.

Jeg har aldri vært på flukt. Heldigvis. En gang jeg forsøkte jeg meg riktignok på en virkelighetsflukt. Det var da Donald Trump fikk gleden av å bli verdens mektigste mann. Å ha løpt fra bomber og granater med har jeg imidlertid ikke vært involvert i. Jeg håper naturlig nok at det forblir slik.

Imidlertid har jeg to ganger hatt den uheldige gleden av å måtte bli reddet. Første gangen lå jeg på toppen av et fjell med en leggmuskel som hadde bestemt seg for bryte sammen med det legen min kalte en ruptur. Det ble ringt etter hjelp der oppe på 600 meter. Heldigvis var det ingen av de jeg henvendte meg til som fortalte at vi «kan ikke redde alle». Heldigvis hadde doktoren som spratt ut av redningshelikopteret på et tidspunkt bestemt seg for at Norge kunne være et fint sted å bo. Der kunne han fly rundt i fjellheimen med med mål om å plukke opp fotturister med både ruptur og annen form for utur.

Andre gangen jeg var i akutt behov for hjelp var i vår da huset jeg bodde i stod i lys lue. Også da ble det ringt om hjelp. Heller ikke denne gangen var det noen som dro frem kalkulatoren for å konstatere at vi kan ikke hjelpe alle. De kom alle som en - både redningsmenn, brannvesen, elingeniører, sykebil og politi. Etterfulgt forsikringsselskap. Tre ulike forsikringer. Og entreprenører. Det har blitt klippet strømledning og slukket og etterforsket og undersøkt og trøstet og forsikret og forsikret og forsikret og vasket og revet. Jeg har ikke noe tall på hva jeg kostet samfunnet ved disse to anledningene. Storsamfunnet valgte imidlertid å stille pliktoppfyllende opp da den uflyktige herremannen fra Vesten trengte hjelp.

Så hvorfor skal det da være så vanskelig å hjelpe et menneske i nød som er internert i kummelige forhold i Hellas? Hva er forskjellen på å hjelpe en nordmann som flykter fra flammens rov og en afghaner som flykter fra krigshandlinger? Kan vi hjelpe alle? Kunne det tenkes at vi iallfall kunne hjulpet litt flere enn vi hjelper idag?

Det er 36 land i Europa med en så høy befolkning at vi kan gi dem betegnelsen land, mens de resterende landene minner mer om en velutviklet familie med eget flagg, sang og et provisorisk oppstablet fotballag. Dersom alle de større landene fordelte flyktningene fra Hellas ville hvert land måtte ta imot 1800 flyktninger. Selv dette tallet er langt lavere enn det rekordlave tallet flyktninger Norge mottar i dag. Et anslag over antallet kommuner i Norge i 2020 viser at det kan bli 370 kommuner etter kommunereformens første fase. Dette gjør at hver kommune måtte ha rommet 4,8 flyktninger for å være med på å stenge flyktningleirene i Hellas. Vi kunne startet der. Vi kunne ordnet opp i Hellas.

Så vil selvfølgelig noen hevde at så lett er det ikke. Og det er det ikke, iallfall ikke når Norges mest frittalende politiker Sylvi Listhaug hevder hun ikke har ytringsfrihet, mens Marthe Valle mottar drapstrusler for å si omtrent det samme som jeg sier nå. Da kan alt virke litt håpløst.

Derfor trengs de som mener at dette ikke er så vanskelig og som ser at det å hjelpe mennesker i nød ikke er en hysterisk handling. Derfor trengs sunn fornuft. Derfor trengs Marthe Valle. Vi kan ikke godta at et samlet Europa hevder at vi ikke kan hjelpe 65.000 mennesker som lever under forhold vi ikke kan være bekjent med. Det kan hende at det stemmer at vi ikke kan hjelpe alle til enhver tid, men jeg er helt sikker på at Europa sammen kan hjelpe 65.000 mennesker i Hellas dersom vi blir enige om at det er viktig. Vi trenger bare å bli enige om at det er viktig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags