- Kvotemeldinga er rett og slett en katastrofe

Av
DEL

MeningerMeldinga ødelegger verdier på den måten den legger opp til at næringa skal effektiviseres. Færre båter og færre fiskere skal fange de norske kvotene, ifølge meldinga. Det er bare kostnadssida som har fokus, mens man ser bort fra inntektssida når en skal øke verdiskapninga. Forfatterne har sett helt bort fra at det er forbrukere som til sist skal betale for at alle foran i verdikjeden har et levebrød.

Konsekvensen blir større fangster på hver båt, og at det blir færre hender og hoder til å ta vare på fisken. Det gir dårligere kvalitet og følgelig lavere verdi på fisken. Færre båter, som vil ha dårlig tid til å ta opp kvotene sine, vil føre til enda større sesongtopper. Når markedet overforsynes, faller prisene. Mer fisk vil bli frosset inn på sjøen og solgt - billig - ut av landet uten at norske bedrifter får mulighet til å konkurrere om råstoffet.

Hvilket potensial som skusles bort ser man når for eksempel fersk torsk kan selges til dobbelt så høy pris som fryst torsk. Meldinga tar ikke hensyn til at det er fiskeressursene som er den knappe faktoren og at målet må være å skape størst mulig verdi av hvert kilo fisk.

Høy kvalitet, det som virkelig skaper verdi av en knapp ressurs, nevnes bare i bisetninger. En systematisk satsing på å høyne kvaliteten på norsk fisk er fullstendig fraværende.

Færre fiskebåter («…så bør kvotesystemet ha ordninger for fortsatt å muliggjøre effektivisering og kapasitetstilpasning» s.12.) vil nødvendigvis føre til færre fiskekjøpere. Grunnlaget for mange fiskeindustribedrifter og fiskerisamfunn vil bli borte.

Meldinga et kraftig sentraliseringsinstrument og legger opp til å rive grunnlaget vekk under mange kystsamfunn.

Fiskeressursene privatiseres i enda større grad enn i dag. Ikke minst fordi pliktene, som er grunnlaget for trålkonsesjonene, i realiteten blir opphevet. Havressursloven blir i realiteten steindau.

Økningen i bearbeidingsplikt på torsk fra 70 % til 75 % kan ikke kalles for annet enn en vits. Plikten virker ikke med 70-prosentskravet og vil i enda mindre grad virke om kravet blir 75 %.

Dagsaktuelt eksempel: Eksporten av alle torskeprodukt er ned med over 20 000 tonn hittil i år - snittprisen vel 63 kr (heri inkl. billige biprodukt) og gir i snitt 5-6 kr/kg i lønn ved bearbeiding.

Vårt billigste torskeprodukt- torsk fryst på sjøen - utgjør nesten 1/3 (30,0 %) av all torskeeksport regnet i vekt, i forhold til i fjor økte den med nesten 3000 tonn. Eksportprisen er vel 37 kr i snitt og etterlater kun 10 øre pr kilo til lønninger på land.

Til tross for den lave eksportprisen på fryst torsk, kan trålselskapene til de integrerte selskapene, vise en imponerende profitt takket være sterk strukturering. Den store profitten i trålfisket tillater dem også å drive svært dårlig på land, der f.eks. Norges største aktør ikke har gått med overskudd i hele sin 25-årige historie. Det burde være innlysende at dette gir en konkurransevridning som ødelegger verdien på norske fiskeressurser.

Fullstendig privatisering av norske fiskeressurser vil være et faktum med forslaget om at fiskerne får evige kvoter. I dag tildeler staten årlige kvoter på. Det skjer på vegne av folket. Forlengelse av strukturkvotene fra 25 til 40 år vil bidra til en fullstendig privatisering. I neste omgang må selvfølgelig disse rettighetene beskattes. Verdier skal da dras inn til Finansdepartementet, som så skal dele dem ut til oss «stakkars nordlendinger».

Meldinga legger opp til at økt verdiskaping dermed bare kommer til å skje i stadig færre fiskeriselskap som har kjøpt og fortsatt kan kjøpe tilgang til norske fiskeressurser. Det øvrige Norge – det norske samfunnet - vil derimot tape på det som foreslås i meldinga.

Klimafiendtlig. Meldinga fritar fiskerinæringa fra å bidra til å oppnå klimamål som Norge har bundet seg til internasjonalt: «Det er således ikke endringene i kvotesystemet som skal bidra til å nå regjeringens klimamål», heter det på side 122 i meldinga. Et tankekors når trålfisket bruker ca 4 ganger mer diesel, og tilsvarende utslipp pr kilo fisk, enn kystflåten gjør.

Det som savnes i meldinga, er hvordan nasjonen Norge skal skape størst mulig verdier når det er fisken som er den knappe ressursen:

- Hvordan arbeide systematisk for å heve kvaliteten og verdien på hvert kilo norsk fisk?

- Hvordan redusere de største verdiødende sesongtoppene i torske-, hyse- og seifisket?

- Hvordan bidra til å komme fiskerikriminaliteten til livs? F.eks. ved inndragning av kvoter, ref. forvaltningen i USA.

Norske myndigheter må ta inn over seg at det ikke er fiskeflåten, men fiskeindustrien som sliter med lønnsomheten. Fiskeindustrien har et stort uforløst potensial, ikke minst i det grønne skiftet.

Det potensialet kan utløses ved en fornuftig fiskeripolitikk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags