– Rettssystemet og den svake part

Av
DEL

MeningerDet finnes klare likhetstrekk mellom ofrene i NAV-systemet og de som har blitt utvist fra landet. Barn har liten mulighet til å føre sin sak. Familiene har ofte begrenset økonomi og kapasitet. Feltet er preget av en sterkt polariserende debatt og klare ambisjoner om å nå politiske mål om innvandringsregulerende hensyn. En politisk debatt som er legitim og viktig, men som ikke på noen måte skal gripe inn i det juridiske systemet.

Det er en politisk oppgave å vurdere på hvilket grunnlag mennesker har rett til å oppholde seg i Norge, og det er rettssystemets oppgave å vurdere juridiske uklarheter eller uenigheter mellom myndigheter og menneskene som er berørt. Samtidig slår de samme mekanismene som ved NAV-skandalen inn: Norge har anerkjent et sett med internasjonale lover og regler som de er forpliktet til å overholde. Rent konkret handler dette i mange tilfeller om FNs barnekonvensjon artikkel 9.1:«Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler, beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets beste.»

UDI er delegert betydelig makt til å ta avgjørelser i saker som griper inn i barns liv, og staten er menneskenes motpart i sakene. Vi som følger med på disse sakene, reagerer på at UDI ofte velger å overprøve vedtak som er sendt tilbake fra domstolene. Vedtakene kan si at UDI må legge sterkere vekt på barnas beste i sakene, mens UDI ofte svarer i eget endelig vedtak at de innvandringsregulerende hensynene må veie tyngre. Når de gjør dette i et endelig vedtak, er det ikke uvanlig at vedkommende person eller familie sendt ut på 24 timers varsel. Dersom du da ikke har norsk statsborgerskap, har du plutselig ingen rettigheter i rettssystemet i Norge.

En typisk slik sak rammet lokalsamfunnet i Lofoten denne våren. Ahmad Charafeddine flyktet til Norge som ungdom, og fikk ved ankomst det han selv beskriver som dårlige råd om hvordan han kunne sikres opphold i Norge. Etter noen års opphold her, valgte han å melde fra til myndighetene om at han hadde gitt ukorrekte opplysninger ved ankomst Norge. En lang rettssak fulgte. I løpet av oppholdet i Norge har Ahmad blitt gift, og fire barn har kommet til verden. Begge foreldrene jobbet hardt og var med i utviklingen av lokalsamfunnene de var en del av. Familien var med på å skape et trygt og stabilt liv for barna.

I vurderingen fra UDI blir det oppgitt at de innvandringsregulerende hensynene må komme først - selv om det er fullt mulig å tenke seg at andre straffemetoder bedre vil kunne oppfylle Barnekonvensjonens krav om barns rettigheter. Saken endte med at Ahmed ble sendt til Libanon - et land som i dag opplever store uroligheter som gjør at hverken hans fire barn eller venner har mulighet til å besøke han.

Vår bekymring er at det ikke bare er NAV-ofrene som er utsatt for rettsovergrep med de samme mekanismene som i den mye omtalte NAV-skandalen. Vi håper at fokuset rundt saken med NAV bringer en større og mer fundamental debatt om hvordan rettssystemet ivaretar våre aller mest sårbare: Det være seg fattige, barn eller mennesker i situasjoner som gjør at de har vanskelig for forsvare seg selv mot en mektig stat, som alltid vil ha tilgang til nok ressurser for å kjøre sine kamper i retten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags