Vedrørende inneklimaet og debatten rundt Ramberg skole

Solveig Nilsen

Solveig Nilsen Foto:

Av
DEL

MeningerRamberg skole ble rikskjendis i vinter, og overskrifter som «Falleferdig skole arbeidsplass for 92 elever: – Sjokkerende lav standard» prydet riksdekkende media. Det har vært rimelig stille etter at kommunestyret vedtok å rive bygget og sette opp en ny skole. Den siste uken har det imidlertid blitt ny blest rundt saken etter at kommunens politikere noe overraskende plutselig ble bevisste den dårlige økonomiske situasjonen til kommunen, og det har i etterkant av formannskapsmøtet 13/11 blitt arrangert folkemøte for å informere om den krevende prosessen som kreves av kommunen i neste økonomiplanperiode. Det ønskes av posisjonen en ny utredning av Ramberg skole som renoveringsobjekt i stedet for riveobjekt.

«Sykefraværet ved skolen har gått ned fra 9,7% i 2016 til 1,6% hittil i år.» (Lofotposten, 13/11/19.) Generelt sett skal man ikke spekulere i årsaker til sykmeldinger; til det er arbeidsstokken ved skolen for liten, og personvernet blir ikke ivaretatt godt nok om man går inn i diagnosegrupper for å undersøke. Når ordføreren likevel bruker dette som et argument for å si: «Jeg kjenner ikke årsaken (til nedgangen i sykefravær, pers.anm.), men det underbygger at skolebygget ikke er umulig å være i, sa Kroken...» (Lofotposten, 13/11/19), krever dette en kommentar. Til en annen gang kan det være nyttig for politikere, uavhengig av farge på skjorta, å kontakte de det gjelder først, for å høre hva de tenker rundt årsakssammenhengen, i stedet for å spekulere gjennom media, og kanskje skape unødig mistro, frustrasjon eller misnøye.

I 2016 var bygningen ikke noen mediesak. Det ble snakket i gangene om manglende vedlikehold, vannlekkasjer ble tørket opp, og også da hadde ansatte helseproblemer, noen helt klart relatert til hms-forhold. Kommunen har også blitt informert om at enkeltpersoner måtte avslutte sine arbeidsforhold på grunn av inneklimarelaterte helseplager i denne perioden. Etter 2016, da bygningens forfatning kom i fokus, tilkom større aktivitet for å kompensere for manglende ventilasjonsanlegg (gjennomlufting på tvers av klasserommene i alle friminutt), uteskole ble brukt i større grad enn tidligere, hjemmekontorløsninger for flere ansatte, kort felles planleggingstid på grunn av behov for pauser/utlufting, øking av renholdsfrekvensen i takt med nødvendig «flikking» som medførte spredning av store mengder betongstøv både i ganger og klasserom. I tillegg til de tiltakene som ble iverksatt for å bedre inneklimaet, kom nytt skolebygg på dagsorden. Det ble igangsatt utredninger, tiltak for bedring av brannsikkerheten og etter hvert også inneklimaet, av kommunen. Mye av dette arbeidet har vært svært krevende å jobbe under, likevel har de ansatte stått i jobbene, med helseplagene sine, i større grad enn tidligere. Det synes kanskje merkelig, men faktum er at lærerne og renholdspersonalet ved skolen er i en særstilling når det gjelder evne til å beholde og forsterke indre motivasjon. Kanskje er det fordi all jobben de gjør faktisk er for noen andre enn dem selv; for barna våre. Det å stille opp, si ja og være positive, å motiveres til å tøye strikken lenger enn andre vanligvis gjør, skjer nettopp gjennom prososial motivasjon. En holdning som «det er i motbakke det går oppover» har vært gjeldende, ermer har blitt brettet opp, haker løftet, brystkasser skjøvet frem, og stål i hode-skulder-kne-og-tå tatt i bruk, kanskje fordi de visste at i enden av denne prosessen kommer det noe godt. For kommunen har vist at de til slutt klarer å enes om tiltak for å bedre både lærernes og elevenes arbeidsplasser; å bygge en ny skole og rive den gamle.

Når nå formannskapet fatter et vedtak som strider mot kommunestyrets vedtak, (fra Lofotposten 13/11/19: «Ordføreren mener de økonomiske utfordringene gjør at kommunen må tenke omfanget av investeringene på nytt. Sammen med partifellene Marit Stokvik Johansen og Turid Aksberg sørget han for flertall for at skoleløsningen skal vurderes på nytt.») som igjen skaper uro og frustrasjon både i arbeidsstokken på skolen og i befolkningen for øvrig, er jeg stygt redd for at det kommer betydelig flere henvendelser om inneklima-relaterte helseplager enn det vi har hatt hittil. Jeg er faktisk engstelig for at den indre motivasjonen til arbeidsstokken kan svinne hen; det ville være en svært vanskelig situasjon å snu.

Når det kommer til kommunens jobb med miljørettet helsevern; altså kommunelegens funksjon med delegert tilsynsmyndighet, strekker den seg tilbake til 2017, da det ble rapportert dårlig inneklima og flere sykmeldte blant de ansatte som følge av det fysiske arbeidsmiljøet. Skolen som tilsynsobjekt ble ikke godkjent, det ble avdekket flere avvik som det ble bedt om lukking av etter kort tid (systemavvik, avvik på støy, avvik på ventilasjon/luftskifte). Fra rapporten siteres «Bygget er gammelt, ansatte beskriver betydelig erosjon også under gulvbelegg og rundt sluker; murerosjonen som er avdekket ved riving av den brannfarlige himlingen, er jo et tydelig signal på den generelle forfatningen av bygget. Det vil ved en videre renovering være svært viktig med en prosjektplan hvor helsehensyn kan tas med i planleggingen av fremdriften, om det så innebærer å flytte elevmassen til annen egnet bygning.» Etter flere runder med verneombud, bedriftshelsetjeneste og tillitsvalgte ved skolen, ble det i fjor vinter vedtatt pålegg om utbedring av støyproblemet i første omgang, og etter en nedbørstung vinter, med betydelige lekkasjeproblemer, også pålegg om stenging av enkeltrom ved skolen. Det ble gjort undersøkelser som viser at ytterveggene i hele bygget er gjennomtrukket med vann til 2 meter over bakkenivå, på grunn av manglende drenering (bortsett fra rundt basseng/gymsal-delen av bygget), det renner gjennom tak og rørsystemer ikke bare til rommene i 2.etg, men også gjennom bygget til rom i 1.etg. På én dag ble det tatt opp mer enn 60 liter vann fra gulvene. Mycoteam gjorde så sine undersøkelser, som viste at det var vekst av soppsporer både i luft og svevestøv, samt stilte store spørsmål vedrørende byggets generelle forfatning med erosjon. Betonggjennomgangen viste imidlertid at det ikke var noen overhengende fare for bygningskonstruksjonssvikt.

Det ble så sendt en klage til fylkesmannen fra en bekymret forelder, og fylkesmannen ba kommunen enten gi pålegg om retting av forholdene ved skolen jfr folkehelselovens §14, eller stenging av hensyn til miljøforhold ved skolen, jfr folkehelselovens §16. 2.april ble det fattet stengingsvedtak: «Det fattes med dette pålegg om stenging av Ramberg skole i hht forskrift om miljørettet helsevern § 16, 2.ledd jfr Folkehelseloven § 19. Inntil 19.august 2019 gis skolen dispensasjon til fortsatt drift, under forutsetning av at allerede avstengte rom ikke benyttes, og at det ikke oppstår nye områder med fuktskader som kan gi helseskader for elever og ansatte. Skolen pålegges stengt etter 19.august 2019, inntil tiltak med tilfredsstillende effekt for utbedring av inneklimaet, er iverksatt og gjennomført. For videre drift må det søkes månedlig dispensasjon.» (Stengingsvedtak 2/4/19). Kommunen har så månedlig søkt om dispensasjon for videre drift, men fått beskjed 19/9/19 om at skolen må ansees varig stengt fra nyttår på grunn av ytterligere romavstengninger og mugglukt, inntil tiltak med tilfredsstillende effekt er gjennomført. Det er ifølge rektor ikke flere rom å ta av dersom flere blir stengt.

Ordføreren har uttalt gjennom gårdagens folkemøte, at han vil vente med stenging av skolen, og sier det er utstyr på plass i skolen for å bedre inneklimaet. I tillegg sier Lofotposten 14/11/19 at SP og samarbeidspartner SV vil ha en ny utredning om skolen kan renoveres til en rimeligere penge enn å bygge en ny.

Hva kommunen velger å gjøre med skolebygget; rive og bygge nytt eller renovere, er ikke min sak. Hvordan de eventuelt vil renovere det, er delvis min sak, fordi den utredningen som er lagt frem av fagfolk, viser at det ikke går å renovere for en billig penge; det er omfattende tiltak som skal til for å få bygget i brukbar stand og sanert for helseskadelige stoffer (uansett om det gjelder mugg eller asbest). Om det nå vedtas at bygget skal renoveres, så tenker jeg det krever en grundig gjennomgang både før -under -og etterpå for å påse at vi ikke gjør oss selv en bjørnetjeneste, og ender opp med et bygg som fortsatt ikke er godt nok, mange millioner fattigere, og så likevel blir nødt til å bygge nytt. Det vil være dårlig gjort, ikke bare for resten av kommunens innbyggere som får dårligere tjenester, men spesielt for skolebarna og de ansatte ved skolen, som nok en gang får lide under våre øverste lederes (kommunestyrets) beslutningsvegring. Jeg velger å forholde meg til fagpersonenes vurderinger; de har betalt for å gjøre jobben sin, akkurat som jeg har betalt for å gjøre min. Deres vurdering er altså at det vil koste mer å renovere bygget enn det vil å rive det eksisterende bygget, og sette opp et nytt bygg.

Når jobben jeg har gjort og vurderingene mine i forhold til de helsemessig skadelige forholdene ved skolen settes under tvil, må jeg innrømme at det kjennes temmelig provoserende. Og det kjennes som en falitterklæring til de som har utarbeidet lovverk som omhandler miljørettet helsevern, veiledere for tilsynsmyndigheter, utdanningsinstitusjonene som produserer samfunnsmedisinere og de samarbeidsfora som veileder sånne som meg. For å få en ekstern vurdering av dette – i fall noen skulle mene meg inhabil, vil jeg derfor sende over de vurderingene som er gjort til gjennomgang av fylkesmannen og arbeidstilsynet. Kommunestyret kan kanskje også bevilge penger til et hms-selskap, eksempelvis helse -og miljøtilsyn Salten, for ytterligere en vurdering av inneklimaet ved skolen.

Jeg har ett ønske for den videre prosessen: bruk partssammensatte grupper i arbeidet videre. Ta elevrepresentanter og ansattrepresentanter med inn i arbeidsgruppa sammen med fagfolk, politikere og administrativt ansatte. Og bli nå enige om hvordan dette skal være. Beslutningsvegring og trenering av prosesser har vi mange eksempler på blir enormt kostbare til slutt (eksempelvis stupetårnet på Hamar). Den største kostnaden tror jeg imidlertid kommer gjennom nedsatt motivasjon hos de ansatte til fortsatt å stå i den krevende jobben de i dag gjør. Det er de som gjennom skolehverdagene hjelper ungene våre til å gjøre gode valg for seg selv og andre, til å bli forstandige mennesker, til å få mot til å stå imot urettferdighet. Og det er disse ungene som skal styre samfunnet videre en dag, og ivareta oss når vi blir gamle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags