Rødt Vestvågøy og Vågan: Riksrevisjonens rapport er knusende

Odd Nicolaysen.

Odd Nicolaysen. Foto:

Av
DEL

LeserbrevProfittjaget er i ferd med å tømme kysten for arbeidsplasser og bosetting. Kvotemeldinga, som melder mer av det samme som Riksrevisjonen kritiserer, må skrotes. Den kan i alle fall ikke behandles i Stortinget 7. mai.

Riksrevisjonen la fram sin undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfiske, den 28. april. Kritikken er knusende, selv med de begrensningene som revisjonen har lagt for gjennomgangen: De tar ikke stilling til om departementets praksis med tildeling av kvoter til høystbydende er i strid med loven, bare om resultatene strider mot lovens intensjon, eller mot Stortingets vedtatte mål. Revisjonen setter videre startpunktet for gjennomgangen til 2004, ikke til 1989, da fartøyskvoter for torskefiske i kystflåten ble innført.

Departementet har ikke utredet konsekvensene av foreslåtte kvoteendringer, slår Riksrevisjonen fast. Denne kritikken rammer også kvotemeldinga direkte, så hardt at Stortinget må sende meldinga tilbake. Kvotemeldinga vil forsterke alle de uheldige utslagene som revisjonen kritiserer.

Havressursloven og deltakerloven sine intensjoner er ikke ivaretatt av fiskeridepartementet, skriver revisjonen. Heller ikke Stortingets føringer for fiskeripolitikken. Fisken tilhører folket. Den skal brukes til å bygge samfunnet, trygge bosettinga og skape vekst langs kysten, ifølge loven.

Departementet får kritikk for ikke å ha innført eierbegrensninger i kystflåten. Riksrevisjonen påpeker og at prinsippet med fiskereid flåte gradvis undergraves gjennom at fartøy med kvoter i mindre grad eies av registrerte fiskere. Det er alvorlig at summen av endringer i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten i mange kystsamfunn, skriver revisjonen. Kvotene er blitt handelsvare, og prisene har økt betraktelig. Dette har og ført til at antall fiskere er blitt kraftig redusert, gjennomsnittsalderen gått opp, og at det har hindret ungdom å komme inn i næringa. Stadig mindre av fangsten bearbeides i Norge.

Havgående fartøy på opp til 60 meter er blitt en del av kystflåten. Fram til 2008 var det en lengdebegrensning på 28 meter for kystfiskefartøy. Da ble denne erstattet med en begrensning i lasteromsvolum. Departementet gjorde ingen konsekvensutredning, skriver riksrevisjonen. Endring av en slik flåtestruktur får konsekvenser for landingsmønsteret, som igjen har betydning for kystsamfunnene og kamp om fiskefeltene.

Utenlandsk eierskap i fiskeflåten er økende. Fiskeridirektoratet kritiseres for ikke å ha oversikt over det totale eierskapet til utenlandske aktører.

Den dramatiske endringa av den minste flåten har hatt svært negative konsekvenser for kystsamfunnene. Det er flåten under 11 meter som er ryggraden for levende lokalsamfunn langs kysten. Riksrevisjonen påpeker betydelige geografiske endringer i både kvoteandeler og landinger for fartøy, særlig for fartøy under 11 meter. De påpeker at fordelingen av kvoter i stor grad skulle vært opprettholdt.

Antall fiskemottak for torsk gikk på bare fire år ned med 25 % og var i 2018 på 192 fiskemottak. Dette har departementet sittet rolig og sett på uten å ha tatt tiltak mot en geografisk konsentrasjon i landingene. Dette gjør at sjarkfiskere langt unna mottak ser seg nødt til å selge eller flytte.

Stortinget bør i det minste, etter riksrevisjonens slakt, kunne samle seg om å sende kvotemeldinga tilbake for konsekvensutredning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags