Manglende åpenhet

Riksrevisor Per-Kristian Foss hevder at det innenfor byråkratiet er en kultur for forsiktighet og en redsel for åpenhet.

Riksrevisor Per-Kristian Foss hevder at det innenfor byråkratiet er en kultur for forsiktighet og en redsel for åpenhet. Foto:

Riksrevisjonen kommer med flengende kritikk for manglende åpenhet i departementer og statlige virksomheter.

DEL

NORGE I DAGMange dokumenter blir verken arkivert eller journalført på skikkelig måte. Altfor mange dokumenter blir forhåndsunntatt fra innsyn, mener Riksrevisjonen og karakteriserer dette som «en sterkt kritikkverdig praksis som undergraver hovedregelen om innsyn».

- Vi skryter av offentlighetsloven, men lever ikke opp til den, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Han hevder at det innenfor byråkratiet er en kultur for forsiktighet og en redsel for åpenhet. Riksrevisoren viser til at også Grunnloven slår fast rett til innsyn i statens dokumenter og pålegger myndighetene å «legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

Hvert fjerde dokument som ble registrert i offentlig elektronisk postjournal i 2015, var forhåndsunntatt for innsyn. En gjennomgang av 236 dokumenter viser ifølge Riksrevisjonen at det i over 60 prosent av tilfellene er vanskelig eller umulig å se behovet for forhåndsunntak. Tre departementer skiller seg negativt ut: Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Det bør være et tankekors at nettopp Justisdepartementet, som jo er stappfullt av jurister, er verstingen på manglende offentlighet. Jurister burde være de fremste til å tolke loven i tråd med intensjonen om mer offentlighet. Men mange byråkrater synes å være mer opptatt av å verne departementene og virksomhetene mot innsyn fra journalister og andre som ønsker å kikke makta i kortene. Det er mer behagelig.

Det er også interessant at Riksrevisjonen gir mer kjøtt på beinet ved å kunne vise til konkrete kontroversielle saker hvor arkiveringen har vært mangelfull. Det mangler eksempelvis dokumenter som kan si noe om det tosidige, og kjølige, forholdet mellom Norge og Kina i årene etter 2010 og rundt beslutningen om ikke å møte Dalai Lama i 2014.

Det bør være et tankekors at nettopp Justisdepartementet, som jo er stappfullt av jurister, er verstingen på manglende offentlighet.

Blant journalister kommer det slett ikke overraskende at byråkratene forsøker å holde dokumenter unødig unna offentlighet. Slik har det vært i årevis. Men pressen har i stor grad snakket for døve ører. Derfor det oppløftende at Riksrevisjonen kommer med dokumentert kritikk.  

Få andre land har en så omfattende lovfestet rett til offentlighet i forvaltningen og innsyn i dokumenter som Norge. Men det hjelper ikke å slå seg på brystet når praktiseringen svikter. En lov uten sanksjonsmuligheter er også en svak lov. Riksrevisor Foss har et poeng når han etterlyser et overordnet ansvar for at loven følges. Hansken er kastet. Stortinget bør plukke den opp.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags