Til angrep på nettgiganter

Facebook ble rett før jul saksøkt av myndighetene i USAs hovedstad Washington for dårlig personvern.

Facebook ble rett før jul saksøkt av myndighetene i USAs hovedstad Washington for dårlig personvern. Foto:

Av

Når noe er gratis på nett, er det ikke du som er kunden, det er du som er varen.

DEL

KOMMENTAR (Siste) Dette har lenge vært en akseptert sannhet når det gjelder internett: Selskaper som Facebook og Google tjener sine penger på å selge informasjon om din brukeratferd til bedrifter som ønsker å selge deg noe. De fleste har akseptert dette, som prisen man betaler for gratis nettbruk. Dette kan være i ferd med å endres, etter stadig nye avsløringer om at nettgigantene misbruker den makten dette gir dem. Ikke minst er stadig flere politikere nå villige til å regulere denne makten, til brukernes beste.

Du kan også følge de daglige kommentarene på Twitter.

EU har for lengst innledet etterforskning av Facebook og Google, og rett før jul ble Facebook saksøkt av myndighetene i USAs hovedstad Washington for dårlig personvern. Bakgrunnen er at Facebook lot Cambrigde Analytica få tilgang til sensitive opplysninger om sine brukere, som deretter ble brukt for å målrette politisk reklame foran Brexit og presidentvalget i 2016.

Facebooks leder Mark Zuckerberg har lagt seg flat og beklaget dette tillitsbruddet overfor brukerne, og selskapet har innført strengere regler. Men nå kommer enda en sak som setter Facebook i uheldig lys. New York Times har avslørt at Facebook har gitt selskaper som Amazon, Netflix og Spotify direkte tilgang til brukernes internkommunikasjon. Det vil si at disse selskapene har kunnet lese alt du og dine venner har skrevet på din facebookvegg.

Selskapene selv bedyrer at de ikke har benyttet seg av muligheten, men det er uansett et uakseptabelt inngrep i folks privatliv, og kravet om at Facebook og de andre nettgigantene underlegges strengere kontroll øker i USA. Det kravet har lenge stått sterkt i EU, som de siste årene har kommet med en rekke lover som styrker personvernet på nett. Og europeiske domstoler har lat ilagt nettselskaper store bøter for brudd på disse reglene. Men siden de fleste nettselskapene har sitt hovedkvarter i USA, er det begrenset hva EU kan gjøre. Det endrer seg dersom amerikanske myndigheter innfører lover som regulerer dem.

Det er å håpe at 2019 blir året da verden for alvor griper fatt i de økende problemer internett gir oss.

Norge er ikke med i EU, men følger stort sett opp initiativene derfra. Det er bra, for det er lite Norge kan gjøre på egen hånd. Både nettet og nettgigantene er i sin natur internasjonale, og problemene må løses i samarbeid mellom land. Det er å håpe 2019 blir året da verden for alvor griper fatt i de problemer internett gir oss, enten det handler om personvern, skatteordninger eller nettroll. Av hensyn til vårt demokrati. 

For selv om sosiale medier utvilsomt innebærer en utvidelse av demokratiet, er det med dem som med en hage; uten en gartner ender vi opp med ugress i stedet for nytteplanter.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags