Drøyt 100 års historie kan være over. Nå må Nesna igjen slåss for Helgelands lærerutdanning

Onsdag fikk studenter, ansatte og hele Nesna kommune beskjeden de har fryktet. Bildet er fra orienteringen på universitetet.

Onsdag fikk studenter, ansatte og hele Nesna kommune beskjeden de har fryktet. Bildet er fra orienteringen på universitetet. Foto:

DEL

Kommentar (Rana Blad) Det kunne vel være i 2002. Onkel Oskar var i hvert fall fortsatt relativt nyetablert i Mo i Rana, og vi to var noenlunde ferske innflyttere i byen. Diskusjonen foregikk heftig og høylytt. Temaet var det som da het Høgskolen i Nesna. Jeg mente hardnakket at den måtte legges ned og aktiviteten flyttes inn til Mo. Motdebattanten ville ikke ha snakk om det. Høgskolen i Nesna måtte bestå. Min mening var at Nesna var for lite til å tiltrekke seg studenter, mens mulighetene ville ligge bedre til rette i det som tross alt er Nord-Norges tredje største by (hvis vi ser bort fra Ågaflåget som stenger bynære Åga og Hauknes fra faktisk å være en del av byen). Nå kan det på mange måter vise seg at det jeg argumenterte for er det som faktisk skjer. Når Nord universitet skal få ny studiestedsstruktur, legges både Sandnessjøen og Nesna ned - mens Mo i Rana består. Det er vanskelig å finne noen glede i det. Men det finnes argumenter for at det kan være riktig. Jeg fikk likevel ikke rett. Det som skjer er ikke at fagmiljøer flyttes fra Nesna til Mo i Rana. Mo i Rana har over år og med etableringen av Campus Helgeland i 2013 bygget opp et tilbud som har vært et supplement til Nesna. Dersom Nesna forsvinner, står regionen uten et tilbud om lærerutdanning. Det er ganske dramatisk.

Noe av begrunnelsen for forslaget er at større studiesteder er mer attraktive for studenter og forskere, og legger til rette for bedre læringsmiljøer. Viktigst virker likevel de økonomiske argumentene å være. Det er klart for mer sentralisering. Det er klart for nok en sentrum-periferi-debatt.

På Nesna skulle man komme seg gjennom nedleggingstrusselen denne gang.

For Helgeland er det gledelig - og helt nødvendig - at det fortsatt blir studier ved Campus Helgeland i Mo i Rana. Ved Sandnessjøen er det uansett ingen aktive studenter fra høsten 2019. Nedlegging lå i kortene. Det gjorde det også på Nesna. Det sa alt da kommunestyret før påske bevilget inntil 50.000 kroner til en folkeaksjon for å bevare Nesna som studiested - før innstillingen fra rektor i det hele tatt var lagt fram. De forventet å måtte slåss for sin eksistens. De har gjort det før. Med suksess. Kan de lykkes igjen?

Hvis rektors innstilling er det som blir vedtatt av styret i Nord universitet i junimøtet, er det særdeles alvorlig for Nesna. Ifølge rapporten er det totalt nærmere 85 årsverk ved studiestedet. Totalt er det 807 personer med arbeidssted innenfor kommunens grenser. Vi snakker altså om at rundt en av ti arbeidsplasser i kommunen forsvinner. Det er et hardt, hardt slag. Fylkestingsrepresentant Marius Meisfjord Jøsevold har ikke uten grunn sammenlignet det med nedleggelsen av Jernverket i Mo i Rana. Det førte til en omstilling det fortsatt snakkes om i rosende ordelag 30 år etterpå. Jøsevold forventer at regionen støtter Nesna i kampen for å bestå som studiested, men hvis ikke det fører fram krever han en «skikkelig omstillingspakke».

En ting er arbeidsplassene og studentene. En annen ting er at det som startet som en lærerskole utgjør en stor del av Nesnas identitet. Det har vært lærerutdanning i Nesna siden 1918. Sogneprest Ivar Hjellvik opprettet privat lærerskole etter at regjeringen ikke hørte på Nordland Amtstings rop om en offentlig skole på stedet to år tidligere. Nesna lå sentralt, med gode båtforbindelser sørover, nordover og inn fjordene. Hjellvik sikret seg først lokal støtte, så regional støtte i Bodø før den nasjonale støtten og godkjenningen kom på plass. Allerede på 1920- og 1930-tallet var skolen truet av nedleggelse. Nordlands første lærerskole, opprettet i Vefsn i 1863, hadde rukket å utdanne fire kull lærere før den ble lagt ned. Det var få søkere og ikke like stort behov for lærere som noen år før. På Nesna skulle man komme seg gjennom nedleggingstrusselen denne gang - blant annet på grunn av bred mobilisering i regionen og en moderne bygningsmasse. Lærerskolen ble statlig få år etter etableringen. Helt fram til Bodø fikk sin lærerutdanning på 1950-tallet var Nesna alene om å utdanne lærere i fylket.

Også i nyere tid har Nesna måtte slåss for å bevare høyere utdanning på stedet. Ikke minst i 2008 da Stjernøutvalget la fram sin innstilling. «Nesna er bare i begrenset grad et studiested i betydningen at det er der studentene holder til. Det bør derfor vurderes om studietilbudet for høgskolens geografiske nedslagsfelt kan organiseres annerledes, fortrinnsvis som et desentralisert tilbud knyttet til en annen institusjon. Dagens høgskole kan omgjøres til et studiesenter uten eget faglig personale» het det. Nesna var havnet på «dødslista». Derfra var det kanskje ingen vei tilbake.

I 2016 var det slutt på selvstendigheten. Fusjonen med Universitetet i Nordland var et faktum for institusjonen som i 1994 hadde fått navnet Høgskolen i Nesna og blitt utvidet med flere studier. Daværende rektor ved UiN, Pål Pedersen, uttalte at fusjonen ville styrke lærerutdanninga på Nesna. «Helgeland trenger mer utdanning, og et sterkere fagmiljø» uttalte han til Rana Blad. Mange fryktet nok likevel det verste igjen. Særlig da universitetet skulle se på studiestedsstrukturen. Nå nærmer det arbeidet seg slutten. Det ser også ut til å markere slutten for Nesna som studiested.

Det var en tid da Nesna pekte seg ut som det naturlige stedet for lærerutdanning. Slik er det ikke lenger.

I dag har Nord universitet ni slike studiesteder, fra Vesterålen i nord til Stjørdal i sør. Mo i Rana, Nesna og Sandnessjøen er blant disse ni. Det sier seg selv at det er økonomisk krevende, og at det fører til små og spredte fagmiljøer. I sin rapport om fremtidig studiestedsstruktur vises det til et omstillingsbehov på totalt 100 millioner kroner i Nord universitet for å skape «handlingsrom». Den foreslåtte strukturen skal gi en økonomisk effekt på 50 millioner kroner årlig. Frigjorte leiekostnader og kostnader knyttet til infrastruktur utgjør 27 millioner kroner, mens personalkostnader utgjør 23 millioner. Pengene skal brukes til å øke omfang og kvalitet i forskningen, sikre høyere og lik kvalitet i utdanningene og gjøre universitetet mer attraktivt for både anerkjente forskere og de beste studentene. Kjernen i Nord universitet skal være «robuste, aktive og anerkjente forskningsmiljøer». Det vises til at det på Nesna er fagmiljøer med lav forskningsproduksjon, det er kun samlingsbaserte utdanninger og svært få tilstedeværende studenter (21 i 2018), få kvalifiserte søkere til fornying av fagmiljøet, svært lav tilgang på godt kvalifiserte studenter og svært høye kostnader til lokaler og infrastruktur. Det er verdt å merke seg at utfordringer som trekkes fram i Mo i Rana også er lav forskningsproduksjon, få kvalifiserte søkere og at studiestedet er lite attraktivt for de beste studentene.

– Skal Nord universitet lykkes faglig, og styrke sin posisjon som regional utviklingsaktør, må den faglige virksomheten konsentreres til færre steder, slås det fast i rapporten.

– Mo i Rana er Nord-Norges tredje største by og det peker seg naturlig ut å videreutvikle Mo i Rana som studiested, står det også.

Et sterkt industrielt miljø og områdets størrelse trekkes fram som årsaker til at Nord universitet bør være til stede på Helgeland, og det vises blant annet til grunnlag for å videreutvikle forskning i Mo i Rana med profil innen sirkulær økonomi. Ifølge rapporten er det lettere å få til stimulerende læringsmiljøer ved større studiesteder, og vanskeligere å rekruttere nye ansatte ved de mindre studiestedene. Studiestedene må være attraktive bo- og arbeidsmarkeder, og det vises til at store avstander, fysisk geografi og klimatiske forhold gjør at pendling mellom byene i Nordland er svært begrenset.

Det er nok ingen vei utenom at antall studiesteder i universitetet reduseres. Det er forståelig at ingen vil miste det de har. For Helgeland vil det bety at man ikke har noen lærerutdanning i regionen lenger. Når vi vet at opp mot 70 prosent av studentene blir igjen i regionen de studerer i, er ikke det særlig godt nytt. Rana-ordfører Geir Waage og Kunnskapsparken Helgelands Bjørn Audun Risøy er blant dem som har slått fast at det må være en lærerutdanning på Helgeland. Her ligger de beste argumentene for dem som vil slåss for Nesna. Også Helgeland trenger lærere.

Nesna har vært dødsdømt før. Skal de overleve også denne gang, er de igjen avhengig av en sterk støtte regionalt. Men det er en tid for alt. Spørsmålet er om det ikke er viktigere å tenke omstilling først som sist. Skriften på veggen har vært klar lenge. Det var en tid da Nesna pekte seg ut som det naturlige stedet for lærerutdanning. Slik er det ikke lenger. Verden endres. Hvis det betyr slutten for studiestedet Nesna og arbeidsplassene, er det viktig at storsamfunnet tar et ansvar for at også Nesna får en omstilling vi om 30 år kan snakke varmt om. En ting er sikkert. Nesna legger seg ikke ned for å dø.

Kenneth J. Gabrielsen,
nyhetsredaktør

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags