Viktige veivalg for norsk jordbruk

Martin Eggen

Martin Eggen

Av

I mars skal Stortinget behandle regjeringens jordbruksmelding. Norge og Europa står overfor et veiskille.

DEL

Skal ønske om en effektiv og internasjonal konkurransedyktig matproduksjon dominere målene for sektoren, eller skal vi ha et landbruk som også tar hensyn til naturverdier og fugleliv?

Hva Stortinget bestemmer vil legge føringer på norsk jordbrukspolitikk i mange år fremover. Vi ber dem huske på at solide miljøhensyn skal tas i alle sektorer. I jordbruksmeldingen skriver regjeringen at de ønsker å satse på et jordbruk med fokus på «grønn konkurransekraft» som stiller krav til både økt lønnsomhet og redusert miljøpåvirkning. Den samme regjeringen presiserte i fjor at det mye omtalte «grønne skiftet» legger til rette for produksjon og forbruk med langt mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Men de konkrete tiltakene i jordbruksmeldingen tar de oss ikke dit.

Tilbakegang

Flere fuglearter med jordbrukslandskapet som levested er i tilbakegang. Intensivt drevet jordbruk har ført til at arter som åkerrikse, storspove, vipe og sanglerke er truede arter. Den samlede tilbakegangen hos europeiske fugler tilknyttet jordbruket har vært på over 50 % de siste 30 årene.

Siden fugler er gode miljøindikatorer tyder fuglenes tilbakegang på en generell nedgang i naturmangfoldet, inkludert økosystem og arter som gir mennesket viktige tjenester som vannrensing og pollinering. Totalt 565 arter som er oppført som trua på den norske rødlista er avhengige av ulike typer kulturlandskap, og tilsvarer hele 24 % av artene på lista.

Effektivt jordbruk

Jordbruksvirksomheten er en betydningsfull distriktsnæring som sikrer oss nødvendig matproduksjon. På mange måter er jordbruket landet mest elementære og fremtidsrettede næring, men bondeyrket skal ikke være en jobb for idealister. Gjennom prisen vi forbrukere betaler og de støtteordninger vi som samfunn har, skal vi sikre bøndene en god lønn. Vi skal premiere de mange ulike samfunnstjenester jordbruket gir oss knyttet til opprettholdelse av naturmangfold, gode økosystemtjenester, landskapspleie, jordbruk over hele landet og matproduksjon basert på norske ressurser. Jordbruksmeldingen legger opp til et for ensidig fokus på effektivitet, økt volum og produksjon for et internasjonalt marked. Med en slik politikk vil artene som er avhengige av et variert kulturlandskap fortsette å betale prisen samtidig som vi mennesker får dårligere tjenester fra naturens økosystemer.

Jordbruksmeldingens mål og tiltak vil kun føre et allerede intensivt landbruk videre i retningen mot større jordbruksenheter og færre bønder. Effektivisering av produksjonen i norsk jordbruk har bidratt til at det samlede produksjonsvolumet i jordbruket har økt med over 85 % siden 1959. I samme periode er antall registrerte jordbruksbedrifter redusert fra 198 000 til 42 000, mens totalt jordbruksareal er knappe 2 % lavere. Med andre ord får vi stadig færre hender i jordbruket til å forvalte nesten like store arealer.

Særlig viktige jordbruksareal

Vanskelig tilgjengelige areal brukt til beitemark og mer ekstensiv drift har stor betydning for insekter, fugler og dyr. Vi frykter at disse vil fortsette å gå ut av produksjon når små- og mellomstore gårdsbruk legges ned, og ressursgrunnlaget løsrives mer og mer fra gården. Med i dragsuget følger fuglebestandene. Topografiske og klimamessige særegenheter har skapt variasjon i biotoper, med tradisjonelt små driftsenheter og høy grad av lokal ressursutnyttelse.

Naturmangfoldet er særlig knyttet til restbiotoper som for eksempel åkerholmer, randsoner, veikanter, bekker og dammer, mens bevaringsrettede virkemidler for fugler kan inkludere utsatt slått, utsatt eller mindre gjødsling, bevaring av kantsoner, fuglevennlige fangdammer, heving av grunnvannsnivå, mosaikk-jordbruk og endret slåttemønster.

Hvordan vi bruker arealene blir stadig viktigere, ikke bare for å hindre nedbygging og ødeleggelse av naturlige habitater som myrer og naturskoger, men også for opprettholdelse av artsmangfoldet og gode økosystemtjenester på de landområdene vi bruker til fornybar ressursutnytting. Det er ventet større knapphet på ressursene, noe som et endret klima også vil kunne påvirke negativt. Behovet for en langsiktig og gjennomtenkt jordbrukspolitikk med bærekraftig bruk av arealene er større enn noen gang.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags