– Har ikke forandret mening

Kulturskolerektor i Flakstad Ann Kristin Windstad.

Kulturskolerektor i Flakstad Ann Kristin Windstad. Foto:

Av

«Det som skal være limet i et lokalsamfunn, blir det som støter oss fra hverandre», skriver kulturskolerektor i Flakstad Ann Kristin Windstad om den pågående halldebatten.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.De menneskene som lever av å skape og formidle, må ha gode vilkår for å kunne berøre oss og å bevege oss både som enkeltmennesker og som samfunn.

Dette står å lese i artikkelen «Kultur er folkets beredskap» på Kommunenes Sentralforbund (KS) sin nettside. I det nå utvidede kulturbegrepet gjelder dette også i høyeste grad idretten. Det er vel mange av oss som har kjent på følelsen av stolthet og tilhørighet når laget vi holder med vinner, det være seg A-laget til FIL, Bodø Glimt eller landslaget. I tillegg til å argumentere for forutsetningene for et levende kulturliv, sier artikkelen også noe om hvor viktig kultur er, at den gir oss et fundament å stå på når det blåser på toppene. I mars ble vi rammet av korona-epidemien, og det meste av kultur og idrett stoppet opp. Dette førte til en passivitet der mange følte både på tomhet og ensomhet.

Derfor er det ekstra trist at disse to delene av kulturen settes opp mot hverandre og ser ut til å føre til en splittelse i Flakstad. Det som skal være limet i et lokalsamfunn, blir det som støter oss fra hverandre.

På bakgrunn av det som har framkommet i mediene i de siste dager, har jeg behov for å presisere mitt standpunkt når det gjelder hall i kommunen vår. I utgangspunktet mener jeg at en hall, det være seg stor eller liten, ikke er et godt konsertlokale, men i valget mellom to onder, foretrekker jeg løsningen med en liten flerbrukshall integrert i skolebygget, med tilhørende sosialt rom, allrom og musikkrom. Jeg har tidligere skrevet et leserinnlegg der jeg begrunner hvorfor. Aller helst ville jeg hatt en fullverdig skole med en egnet gymsal, og så kunne idrettslaget ha fått sin hall.

Etter årsmøtet i Flakstad idrettslag fikk jeg høre at jeg hadde forandret mening og nå var positiv til stor idrettshall. I en etterfølgende samtale jeg hadde med ordføreren, husket han ikke direkte hva han hadde sagt på årsmøtet, men at han hadde tolket en setning i et innlegg fra kulturlivet i Flakstad som om jeg var positiv til stor idrettshall. Denne tolkningen videreformidlet han på møtet. Videre i samtalen prøver han å overbevise meg om at en idrettshall er en god løsning for Flakstad. Han spør også mot slutten av samtalen om jeg virkelig er imot en idrettshall. Jeg svarer at fra et faglig ståsted kan jeg ikke gå inn for en løsning som er uegnet for kulturlivet i Flakstad. Ordføreren har tidligere uttalt at «jeg ser få gode argumenter mot en idrettshall». Dette til tross for at fagfolk innen skole og kultur, både i brev til kommunen og i leserinnlegg, redegjør for viktigheten av en fullverdig skole. Viser også til underskriftskampanjen som støttet dette synet. At ordføreren engasjerer seg for idretten er riktig og bra, men det må ikke gå på bekostning av viktige funksjoner for skolen eller musikklivet. Når vi bare skal bygge én lokalitet som skal dekke ulike behov, kan man ikke bare tilgodese noen brukergrupper, men se på hva som blir det beste for flest mulig.

Flakstad har tidligere blitt omtalt som en kulturkommune, med kvaliteter som har blitt lagt merke til utenfor kommunegrensene. Det er ikke uten grunn at folk fra store deler av Nordland har brukt tid og penger på å delta i store musikkprosjekter hos oss. Profesjonelle musikere ønsker seg hit og uttrykker at det er svært givende å ha konserter her, mye på grunn av samarbeidet med dyktige utøvere og et spesielt entusiastisk publikum. Skal vi i framtiden kunne tiltrekkes oss konserter og teateroppsetninger, må vi kunne tilby lokaler som yter både utøvere og publikum rettferdighet.

Den gode reklamen kulturlivet er for kommunen, kunne ordføreren ha trukket fram og vært stolt av. Flakstad strykeorkester startet i sommer en minifestival på Fredvang, en nyskaping som ble lagt merke til og ønsket velkommen av mange. I høst har Kristian Johan Gjertsen hatt en rolle i Sound of Music på Folketeateret i Oslo, og skal nå spille i Reisen til julestjernen. Dette er bare noen av mange eksempler på at arbeidet som har blitt gjort i kulturskolen i Flakstad bærer frukter. Alle skal ikke bli «stjerner», men som kommune må vi kunne tilrettelegge for gode utviklingsmuligheter for både amatøren og yrkesutøveren. Dermed stilles det krav til at kulturskolen, et lovpålagt tilbud i alle kommuner, må få egnede lokaler for å kunne fremme vekst og også drive i tråd med opplæringsloven.

Alle, både unge og voksne, bør får muligheten til å delta i aktiviteter som fremmer glede, mestring og inkludering. Idrett og kultur er i så måte unike plattformer som genererer et mangfold av opplevelser og erfaringer – og som i tillegg styrker samhold og identitet. Flerbrukshallen, integrert i Ramberg skole, vil kunne ivareta dette – og vil bli en kilde til flerbruk for hele Flakstad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags